19. april

19.04.2016 - 6:13 pm // Outfit

dsc3344-6 kopi

dsc3344-9 kopi

dsc3344-8 kopi

dsc3344-10 kopiJakke: Jofama | Kjole: Primark | Veske: Mulberry | Skjerf: Moss Copenhagen

Jeg går aldri lei av kombinasjonen skinnjakke + kjole. På lørdag hadde jeg på meg en av mine favorittkjoler fra Primark som er en fin blanding mellom fin og laid back og favorittplagget over de alle: skinnjakken. Jeg lette år og dag etter denne jakken, men når jeg i desember 2014 fant den var jakten altså over. Siden den gang har den hengt over skuldrene mine x antall ganger, og det kommer den fortsatt til å gjøre i årene som kommer.

I dag byr Oslo på storvær, men jeg har låst meg inne på soverommet (også kjent som kontoret) for og få ferdig en rapport og litt jobb. Jeg er faktisk ferdig med rapporten med unntak av ett resultat jeg trenger hjelp til av en professor og den vanlige gjennomgangen for å sjekke at jeg refererer til riktige figurer og plot. Grunnen til at jeg nevner det er jo selvsagt fordi at innleveringen er på fredag, og nå er det tirsdag. Det føles fantastisk å legge rapporten bak seg så jeg kan fokusere på andre skoleting og jobboppgaver som venter! Drømmescenarioet er jo at jeg skal unne meg en tur ut i sola, men i takt med at livsgleden min øker på grunn av vårvær og minkende dager til sommerferien, så øker også eksamenspresset og jeg kjenner på det at om litt er det bare én måned igjen til eksamen… Den kommer like brått på hvert semester, så i år håper jeg at jeg kan være litt bedre forberedt og derfor har jeg allerede smått begynt eksamenslesingen allerede nå.

For øvrig #1

18.04.2016 - 9:47 am // For øvrig

Sneglcille har den morsomste lille spalten på bloggen sin, og i løpet av en uke samler man opp mange tanker man gjerne skulle fått skrevet ned. Derfor tenkte jeg å starte med en fast spalte som heter for øvrig (ikke forøvrig), hvor jeg skriver ned noen ting som irriterer meg, som jeg kommer over, eller som jeg har opplevd den siste uken eller siste måneden. Det kan være provoserende, det kan være artig, og det kan være kjedelig, men jeg sier i hvert fall det jeg mener!

  • Ser jeg blogginnlegg som stadig handler om den mest intense brunfargen. Spis dette og du blir svart. Spis dette og du vil leve som en bruning for evig. Vedlagt ligger også bilder av vedkommende som ellers er helt normal lyshudet, men på de bildene er jo brunfargen virkelig brun og grenser til svart (som i fargen  #000000). Da tenker jeg to ting med meg selv: du kommer til å få hudkreft, og innen du er 40 år likner du på en som har røyka to pakker Marlboro daglig i nettopp 40 år. Lykke til her i livet.
  • Blir jeg helt gal av prelabene i eksperimentalfysikk. Sier hver uke at jeg skal bli ferdig før helgen, og sitter likevel søndag kveld og river av meg håret.
  • Og når jeg er inne på eksperimentalfysikk kan jeg nevne at jeg blir helt gal av rapportene. Når tredje rapport var levert var jeg sikker på at sjela mi og meg skulle få to sekunders ro, men da dukket neste frist opp. Goodbye social life.
  • Har jeg vært en gretten bitch hele forrige uke, men nekter selvsagt å innrømme det selv om jeg er fullstendig klar over det. Når jeg tenker meg om burde jeg kanskje gå til kjæresten og si unnskyld, men lar allikevel være. Livet som superbitch, dere.

  • Blir jeg desperat etter gode, norske bloggere. Enten handler de om klær og skjønnhet (på en helt uinteressant måte), eller om å være penest mulig. Hvor blir det av humoren, dybden og ting som handler om noe litt annet enn påsatt hår fra India og vippe-extensions?
  • Når jeg er inne på bloggere, kan jeg jo nevne at danske mommy-blogs er mine favoritter og har vært det i snart to års tid.
  • Har min iPhone begynt å tulle litt. F.eks. når jeg skal åpne kameraet. Da tenker jeg automatisk at BSU-kontoen min må tømmes for det er ikke snakk om å kjøpe andre telefoner enn iPhone, og blir en skikkelig gjerrigknark i påvente at dagen kommer. Når jeg tenker meg om har jeg ikke kjøpt telefon selv siden ungdomsskolen fordi jeg enten har fått i gave eller fått igjen på garanti.
  • Det siste punktet er jo bare løgn by the way når det gjelder gjerrigknark, for denne uken har jeg brukt noe som føles ut som en halv årslønn på mat ute. Skjerpings. Har derfor satt meg som mål å bruke maks 60 kroner (!!) hele denne uken, men det er like sannsynlig som at Trump blir president. Det skjer bare ikke.
  • Oppdaget jeg her om dagen at smykkeskrinet mitt inneholdt nettopp smykker. Jeg hadde egentlig trodd at de var for ever gone, men så fant jeg igjen alle mine kjære smykker jeg trodde jeg hadde rotet bort. Bare synd 90 % er øredobber, og jeg bruker ikke øredobber. Noensinne.
  • Skulle jeg dog ønske at jeg klarte å bruke øredobber. Helsorte antrekk med gigantiske, fargerike øredobber er jo det fineste jeg vet om.
  • Fikk jeg ikke drukket min daglige kaffekopp foran tv’en i går tidlig fordi jeg ikke hadde melk, og selv om jeg i løpet av dagen drakk flere kaffe ute føltes det likevel ut som at jeg ikke hadde fått min daglige dose kaffe. Det er virkelig hverdager og rutiner som gjør at livet mitt går rundt. I dag fikk jeg det, og jeg føler meg som et nytt menneske.
  • Klarer jeg ikke og slutte å referere alt som skjer i livet mitt til Friends.
  • Og snakker vi om Friends, så er jeg sikker på at jeg er Ross innerst inne.
  • Kjøpte jeg en orange Gery Weber jakke på loppemarked for 50 kroner og det føles ut som at jeg har vunnet i Lotto. Skal bare bli kvitt gammel-dame-lukten og et par flekker før jeg tåler å bruke den.

Fire rock og et rotehue

17.04.2016 - 2:37 pm // Hverdag

dsc3344-3 kopi

dsc3344-2 kopi
dsc3344-14 kopi

dsc3344 kopi

dsc3344-5 kopi
dsc3344-13 kopi
dsc3344-4 kopi

dsc3344-12 kopi

dsc3344-11 kopi· Sunny stroll and dinner at Trancher ·

Om vi klarer å se bort i fra det elendige humøret jeg var i i går, så var det en ganske fin lørdag. Selv om uken som gikk ikke har vært min mest produktive skoleuke så hadde jeg på forhånd bestemt meg for at lørdag skulle være skolefri, noe den ble. Likevel klarer jeg selvsagt ikke å legge det helt vekk fra meg mentalt, og det gjør jo at man blir litt stressa og irritert. Ting som skulle vært gjort, ting man må huske på å levere etc. går på repeat hele dagen. Men vi dro til Løkka rundt 11 og gikk tur med Wilma, satt på en benk i solskinnet og spise Subway til lunsj. Deretter ble det et glass på Südøst som var stappet. Kan ikke si jeg var spesielt fornøyd med servicen når det tar opp mot en halvtime å få en øl og ett glass cava, men hva gjør vel ikke solskinnet. Vi endte opp med å gå litt frem og tilbake på løkka for å titte, og til slutt var det altså klart for middag på Trancher! Bursdagstradisjonen lever videre, og det ble forrett, hovedrett og dessert.

Jeg tror faktisk at gravørretten og potetbåtene til hovedretten ble kveldens vinner, og deretter ostefatet man kan få til desserten. Det var rett og slett nydelig, og jeg liker ikke engang gravørret! Det ble også god vin og øl til maten, men en tidlig kveld fordi jeg rett og slett ville hjem til dusjen og egen seng. Vi avsluttet med The Wire i senga før vi sovnet senest klokken elleve. I dag derimot har solskinnet vært bytta ut mot regn, men vi har spist frokost på Creperie De Marie og vært en tur innom et loppemarked hvor jeg gjorde et scoop fra Gerry Weber. Resten av dagen skal jeg jobbe, gjøre litt skole og planlegge uken som kommer. Jeg har også satt av en times tid til meg selv i kveld, hvor jeg endelig skal bruke skrubben jeg kjøpte på vei til Tyrkia i fjor (..). Jeg er jo tidenes rotehue, og som “straff” til meg selv nekter jeg som regel å kjøpe meg ting jeg mister. De aller fleste gangene dukker det opp igjen, og denne gangen tok det altså nesten 8 måneder før jeg fant den igjen. Helt utrolig om du spør meg, men det er Martine i et nøtteskall!

Hurra for deg og alt du gjør

14.04.2016 - 9:00 pm // Hverdag

flowerpower kopi– My man is turning 23! – 

I dag har den fineste jeg vet om bursdag. Han som jeg våkner opp med ved siden av hver dag, og som utfordrer meg hver dag. Han får meg noen ganger til å bli skikkelig sint, men det er fordi at han har rett. Han får mer enda oftere til å smile for harde livet, og han gjør hverdagen bedre. En kjæreste er ikke noe man trenger, men for å sitere kjæresten så gjør det “livet enda bedre”. Og det er jeg så glad for! Takk for at du er du og for at jeg fikk lov til å feire enda en bursdag med deg. Dette er andre gangen jeg vekker deg på senga med gaver, og enda flere ganger skal det bli.

I dag dro jeg han med meg på Løkka etter at jeg var ferdig med dagens forelesning. Vi gikk på Døgnvill og spiste burger, og dæven for en god mat vi fikk servert. Gode brød til og med, noe jeg får sjeldent i Oslo. Og ellers når jeg tenker meg om. Jeg lar som regel halve hamburgerbrødet ligge igjen fordi det er tørt, men denne gangen var kjøttet, brødet og råvarene rett og slett perfekte. Vi spiste også sweet potatoe fries, noe som er det beste jeg vet om! Det var faktisk den beste søtpotet-chipsen jeg har smakt i hele Oslo, så en kjempeanbefaling herifra. Siden vi likevel er inne på mat kan jeg jo si at vi nå forhåpentligvis sitter en fin liten gjeng i den knøttlille stua vår og spiser sushi og drikker prosecco. Man har jo bursdag bare ei gang i året, og da liker jeg å sette ekstra stas på de rundt meg. Innlegget er såklart forhåndsskrevet så at bursdagsbarnet ikke skal finne ut av noe. Hurra for deg, Haakon, og for alt du er og alt du gjør!

Mitt beste studietips: Fargepenner

13.04.2016 - 1:28 pm // Hverdag

mittbestestudietips-2 kopiOvergangen fra videregående til universitetet var stor, spesielt med tanke på at jeg hadde friår. Jeg tok privatisteksamen for og ha noe å gjøre, og i et håp om at jeg ikke skulle glemme hvordan man studerer. Jeg tror ikke man glemmer hvordan man studerer, men jeg har uten tvil mistet litt konsentrasjon. På videregående var jeg på hele tiden, gjorde alt hele tiden og jeg øvde masse til prøver. Toppkarakterene mine kom på løpende bånd, og det er jeg glad for den dag i dag. Et vitnemål med gode karakterer og få fraværsdager sitter jeg igjen med, noe som jeg får dra nytte av ikke bare i dag, men sikkert ved en eventuell jobbsøknad.

Men sånn har det altså ikke vært på universitetet. Jeg har slitt med motivasjon og konsentrasjon, jeg har lest på helt feil måter og jeg har til tider ikke lært noen ting. Til tross for at jeg har lest masse. Jeg måtte gå litt inn i meg selv og finne nye måter å lese på, for det er noe helt annet å lære seg et mattepensum på 600 sider enn drøfting av en bok i engelsk. Matematikken på videregående og universitetet er også helt ekstremt annerledes, for nå er det plutselig så mye som man skal gjennomgå! Det blir brått et par hundre sider hver uke og dermed må jeg henge i. Snart har jeg studert i to år på UiO, og hermed gir jeg mitt beste tips: fargepenner og stick-it-blokk.

For hver forelesning eller pensum har jeg en fargekode. Jeg skriver alltid med sort penn, men jeg understreker med samme farge og skriver overskrifter, viktige definisjoner etc. med fargepennen. Jeg tegner også en hel haug på grunn av fysikken, og da er farger noe av det beste jeg vet. Jeg titter over skulderen og ser mennesker skrive for harde livet med én penn og hele siden blir fylt med sort blekk. Så kjedelig tenker jeg, og jeg klarer hvert fall ikke å lære noe! Jeg bruker notatene mine i etterkant til å se over, gå tilbake og se på definisjoner, utregninger og tegninger. Jeg kobler lettere pensumet hvis jeg har en fargekode å tenke på. Jeg bruker også stick-it-blokka til alt. Skriver opp oppgaver jeg skal ha gjort som jeg krysser av underveis, skriver ned definisjoner og lager notater på en side med de. Jeg noterer aldri i bøkene mine (sær som jeg er, men det kommer aldri til å skje) istedenfor bruker jeg disse lappene som jeg fester på sidene. Da kan jeg bla tilbake og se hva som var viktig. God lesing!

Når det åpnes bordell på andre siden

12.04.2016 - 9:34 pm // Hverdag

heytuesday kopi God tirsdag! Jeg ligger i senga med macen på fanget og hører på bordellet som har våknet til liv over gata her. Nå er det ikke sånn at det faktisk er et bordell, men med tanke på hvor høy musikk som spilles noen ganger og neonlyset som kommer ut fra ett av vinduene så begynner jeg noen ganger å lure. I tillegg har vi jo de klassiske skrikene som kommer fra fulle folk, men hva kan man forvente når man bor i kollektiv med flere hundre andre. Utenom det har denne uken har startet så så bra. Jeg har dratt frem vårjakken min og smiler fra øre til øre. Forrige uke var jeg begravd i macen min med en rapportskriving jeg på forhånd hadde bestemt meg for å naile. Jeg gikk virkelig all in og når jeg til slutt leverte rapporten til en veldig entusiastisk veileder som hadde hjulpet meg med mange ting, føltes det ut som at jeg serverte han sjela mi spredt på 24 sider. Pyntet med litt usikkerhetsregning og plot av grafer. Nå får jeg bare vente å se på resultatet, som jeg virkelig håper at blir bra. Hvis det ikke er tilfelle tror jeg dessverre at sjansene for at jeg slutter på fysikk er rimelig store. (Neida, men det er søren ikke langt i fra).

Nå har jeg nettopp ryddet alt av hybelen, lagt frem klær for i morgen og gjort kaffemaskinen klar. Når jeg starter på skolen kvart over åtte er jeg nødt til å legge ting frem dagen før hvis ikke blir min morgen totalt kaos. I tillegg føles det jo litt ut som at du har din egen butler når du kommer halvblind inn i stua på grunn av dårlig syn og trøtthet, og du bare vet hvor du skal trykke for at en rykende fersk energi skal komme ut av maskinen og gi deg livsglede. Sånn føles det hver morgen, og det er fryktelig deilig å ha sitt eget lille morgenrituale som gjør at dagen din starter bra.
heytuesday-2 kopiEllers har jeg bare gjort skole og jobbet i dag, men høydepunktet er vel at sommerferien er bestilt. Jeg kan ærlig ikke huske sist jeg var på utenlandsferie i løpet av sommerferien, og det skal bli ganske deilig når jeg verken har jobb eller skole å tenke på. Ser ut til at turen går 7 netter til en by like utenfor Århus ved et dansk sommerhus rett ved stranden, og så muligens et par netter i København før vi vender nesa tilbake til Oslo for og ta i mot hverdagen igjen. Nå har vi bare sendt en forespørsel på AirBnb, men med tanke på at det er det første aktuelle huset jeg har funnet og at jeg skrev meldingen på dansk så får jeg bare krysse fingrene! Det aller beste er at Wilma skal være med, og jeg kjenner allerede nå at dette skal bli en fantastisk sommer.

Uken som gikk

10.04.2016 - 11:25 am // Hverdag

ukensomgikk

ukensomgikk2Er det søndag allerede? Skjønner ikke hvor timene, dagene og ukene flyr. Nå sitter jeg hos mamma med en kaffekopp i hånda og macen foran meg. I helgen har jeg hatt Angelica på besøk. Først kom hun til Oslo på fredag ettermiddag hvor vi rett og slett bare spiste toast, drakk juice og så på TV. Stakkars jentungen har jo minus fire i syn, og hadde glemt brillene hjemme. Du kan jo gjette hvem som har gått rundt blind hele helgen, og som i tillegg har sittet med iPaden helt oppi ansiktet! Men hun overlevde, og i går var vi på historisk museum. Vi gikk på kafé etterpå, som jeg uten tvil skal tilbake til og knipse litt bilder. For et rått interiør! Jeg elsker Oslo, for det er så mye ting å gjøre, og det at jeg er UiO-student gjør også at jeg kommer inn på flere ting gratis, som nettopp historisk museum og naturhistorisk museum. Deilig! Og hvis du ikke er UiO-student, men student, så får du likevel rabatter. Kjempeanbefaling herifra!

Jeg har også vært på Sam Outlaw-konsert på onsdag med Marte Julie. Som artisten selv sa;“I know it sounds really stupid that I’m a country artist and my last name is Outlaw”, men han var virkelig flink. Det er jo som vanlig oppvarmingsband, og da kom faktisk Sam Outlaw ut på siste sangen og sang med de, noe jeg ikke registrerte med en gang. Han virket så nervøs, så litt ut som en seriemorder, men når han sang første refreng fikk jeg gåsehud. Han avsluttet konserten med å synge til Merle Haggard, som gikk bort denne uken, og det var en veldig fin og verdig avslutning. Aldri vært på en så intim konsert med en artist før, men som vanlig stod jeg helt foran og jeg koste meg masse. Ikke tvil om at jeg skal høre på han igjen i hvert fall.

Å svelge flauheten

06.04.2016 - 6:41 am // Hverdag

wednesday-2 kopiGod morgen! I dag bestemte jeg meg for å stå opp en halvtime før jeg pleier, som igjen er en halvtime før jeg egentlig bør stå opp, så i dag fikk jeg en hel time ekstra med å gjøre… ingenting! På agendaen denne uken er det altfor mange skoleopgaver og jobb, som betyr at jeg ikke rekker noen ting når jeg kommer hjem om kvelden. Egentid er gull verdt for meg selv, så i dag bestemte jeg meg altså for å stå opp ekstra tidlig bare for å se på TV, drikke kaffe, ligge på sofaen i morgenkåpe og.. våkne. Øynene mine er så tørre om morgenen, så det og ta på linser med en gang føles jo ut som at noen voldtar øynene mine, og da kan det være greit å ha ekstra god tid. 

I går gjorde jeg noe jeg synes er skikkelig flaut, men som jeg ofte gjør. Gapet mellom en lærer på videregående og en elev er ikke så stor, men etter at jeg startet på universitetet føler jeg at gapet mellom en professor og en elev er så ufattelig mye større. Jeg har sendt en god del e-poster opp igjennom mitt snart to år lange fysikkstudie, men å banke på døren til en professor og spørre om hjelp er hakket mer skummelt. Men i går var jeg altså nødt, for i eksperimentalfysikk driver vi med noe som heter usikkerhetsregning (som er et forbanna herk! Jeg skjønner ingenting, noen gang!) og med et mer komplisert uttrykk enn vanlig var jeg nødt til å svelge min flauhet og marsjere inn for å spørre om hjelp. Long story short: jeg fikk svar på det jeg lurte på, og det var faktisk ikke så skummelt allikevel. Faktisk var det nødvendig at jeg gjorde det, for jeg hadde nok aldri kommet frem til samme svar på egen hånd. Han sa også at dette er det mest kompliserte uttrykket vi kan komme borti, så med andre ord tror jeg ikke professoren syntes at det var så altfor teit spørsmål av meg. Gikk derfra med en god følelse, istedenfor å føle meg som verdens dummeste (som jeg ofte gjør for tiden…). 

Om å trekke pusten

01.04.2016 - 9:22 pm // Hverdag

232323 kopi

232323-2 kopiJeg ligger i sengen og prøver å slappe av. Har kjent at jeg har problemer med å virkelig slappe av i det siste, og noen ganger har jeg virkelig måtte arbeide hardt for å puste rolig. Her om dagen for eksempel var alle lys slukket, dynen tredd langt over øra og jeg lå i sengen og pustet som om jeg nettopp hadde løpt en mil. Jeg måtte faktisk telle for å klare og roe ned. Da gjelder det å finne noe som hjelper. En kompis av meg har snakket en del om meditasjon, og i april håper jeg at jeg kan prøve litt rolig yoga når jeg måtte føle for det. Som betyr cirka hver dag. Jeg gjorde en 10-minuttersyoga runde ganske ofte før, mest for å roe ned etter trening, men nå kjenner jeg at jeg trenger det for å kunne slappe av.

Det hjelper lite at beboerne rundt meg har noe som høres ut som deres siste fest. En idiot av et menneske spiller med jevne mellomrom musikk klokken 2-3 om natten, eller 6 om morran, og jeg kan banne på at han gjør det i natt også. Er jo tross alt fredag, vet dere! Kjenner jeg begynner å bli dritt lei ungdommer som har helt feil prioriteringer her i livet: øl og festing, hver helg. Jeg begynner også å bli dritt lei av å betale for en overpriset husleie, og jeg trenger vel ikke lengre å skjule at kjæresten og jeg ser på egne leiligheter. Det har vi gjort i en liten stund allerede, men vi har ikke funnet noe. Helt frem til nå! Vår lille drømmeleilighet fant vi på nett i dag, og til uken skal vi se på den. Er jo fortsatt en del ting som gjenstår før vi kan begynne med en eventuell budrunde, men jeg krysser virkelig alt jeg har for at lånet skal gå igjennom. There, I said it. Føler jeg ødelegger ved å skrive det sort på hvitt, men noen ganger må man si ting høyt for at man skal tro på dem selv.

Så sånn sett har jeg det ganske fint for tiden. Om vi bare får klarsignal om at vi faktisk får lån betyr det at jeg kan komme meg vekk herifra, og begynne en litt mer økonomisk hverdag hvor vi slipper å kaste penger ut av vinduet hver måned.

Litt om ettårsdagen og cellegift

30.03.2016 - 9:44 pm // Personlig

IMG_0852 kopiI går våknet jeg opp med han fine ved siden av meg. I ett helt år (og litt til) har jeg gjort det. Tenk å være så heldig at man finner den som virkelig utfyller deg. Han er der ikke bare når ting er gøy, men også når ting er vanskelig. Når skolen er tøff, jobben er utfordrende og dagene blir litt for lange. Når jeg kommer sliten hjem fra skolen etter 12 timer og aller helst vil gråte, får han meg til å smile. Når jeg er trøtt om morgenen trenger jeg bare å snu meg til høyre, kysse han på kinnet, gå inn i stua og skru på kaffemaskinen så er dagen plutselig ti ganger bedre. Når ferien er slutt og ting er litt trist fordi at hverdagen er i gang, blir den plutselig bedre bare fordi at han er der ved siden av meg. Han holder hånden min hele veien, og ikke bare et lite stykke.

Men det er ikke bare min hånd han holder. I går skulle mamma ta cellegift. De skremmende posene man har sett på tv er plutselig rett foran deg, to meter unna, hengende på et stativ. Den ene er rød og ser ut som gift mens den andre er hvit. Datomerkingen og navnet hennes på posene gjør plutselig alt virkelig. Det er ikke lengre samtaler og ventetider, det er plutselig rett foran oss. Her og nå. Og så er hånden til mamma der, og plutselig er det ikke bare min hånd han holder, men også hennes. Den viktigste personen i livet mitt. Han er der jo for henne også! Og for det elsker jeg han litt ekstra. Takk for at du alltid er der, ikke bare for meg, men for oss. Takk for at du alltid er den jeg kan gå til når jeg er sur eller lei, og takk for at du alltid muntrer meg opp. Men aller mest vil jeg takke deg for at du står ved siden av oss i denne tiden, hvor ting er virkelig og ikke lengre bare er venting på et venterom. Takk for at du holder hendene våre når vi trenger det som mest.