I går skulle jeg sjekke nyhetene på VG én gang til før jeg la vekk iPaden, og da stod det at en bombe i Boston hadde gått av. Til og med en åtte år gammel gutt døde, og man skulle hedre Newtonbarna som ble drept. Jeg mener, hva SKJER med verden som vi lever i? Når jeg og Andrine var på jobb på søndag hørte vi på nyhetene på P4 og av alle tingene som ble sagt var det bare ett tilfelle som ikke inneholdt ran, drap eller voldtekt. Og dette var i Norge. Lille Norge. Da tenker jeg, herregud hvordan går det an? I Norge hører man snart daglig om et drap som har skjedd, og vi er et lite land med fem millioner mennesker. I USA f.eks. er det ufattelig mange flere, og jeg kan bare tenke meg alle de grusomme tingene som skjer hver dag, både i USA, Norge og i resten av verden. Hva er det som får menneskene til å utføre slike handlinger mot medmenneskene sine? Jeg blir like sjokkert hver eneste gang jeg hører om noe sånt, men i det siste har det bare blitt verre og verre. Jeg blir flau av hvordan verden har blitt, og fatter ikke at det går an. I takt med at tidene forandrer seg forandrer også menneskeheten seg, og det er ikke til det bedre for å si det sånn.

Over til noe litt mer hyggelig. I dag har jeg “fri” fra skolen på grunn av et lite prosjekt vi har hvert år. Vi samler inn penger på vegne av SOS-barnebyer som går til en barneby i Swaziland, og det gjorde jeg i går kveld. Folka i bygda jeg bor i er flinke til å gi, men jeg blir også forundret over de som ikke gir. Det er som regel de som har de mest fancy husene og de nyeste bilene som sier “nei, takk! Ikke i dag”. Det gjør meg både forundret og fascinert, for jeg tenker at om du har råd til et hus til flere millioner og en BMW til rundt en million kroner tror jeg du fint klarer å avse 40 kroner. Om alle bare hadde gitt litt hadde det til slutt blitt mye. Mange ga 10-20-30 kroner, og når såpass mange gir det blir det fort en tusenlapp som kan hjelpe mange av barna. Oh well, jeg har i hvert fall gjort en liten innsats i den lille sammenhengen, så håper jeg at mange andre kan gjøre det samme.

Man kommer til et punkt i livet hvor man innser hvem som er dine ekte venner og hvem som ikke er det. Det siste året har jeg blitt mye mer bevisst på hvem det er jeg har lyst til å holde kontakten med, og hvem som jeg mest sannsynlig ikke kommer til å snakke med når jeg blir voksen (om det noen gang skjer…). Jeg har funnet ut hvem som egentlig bare gjør meg irritert, hvem som skuffer meg og hvem som ikke stiller opp, og de har jeg valgt å kutte ut fra livet mitt. Dette skjedde hovedsaklig etter at jeg begynte å videregående. Jeg kan med hånden på hjerte si at deler av ungdomsskolen har vært de verste årene i livet mitt, og enkelte perioder var rett og slett bare svarte. Jeg følte meg helt alene og så til tider ingen utvei av det mørket jeg var i. Men ting blir bedre, og det ble de. Man må rett og slett bare finne ut hvilke personer som vil ditt beste, hvilke personer som støtter deg og hvilke personer du stoler på. Hvis du tenker over hvem det er du stoler mest på, hvem du føler du kan ringe til hvis noe har skjedd, enten positivt eller negativt, eller hvem det er du føler deg mest trygg sammen med sitter du igjen med de som er dine ekte venner.

Vennskap handler om mye forskjellig, og noe av det jeg legger sterkest vekt på er hvem jeg vet kommer til å være der. Man har de som er der når det passer dem eller de som ikke virkelig er til å stole på, og man har de man alltid vet støtter deg. Min definisjon på ekte vennskap er at man kan være fra hverandre i flere måneder, kanskje til og med år, men fortsatt ha like mye å snakke om når man møtes. Man kan fortsette der man slapp og det kan føles ut som at ingenting har forandret seg. Man har de man ringer med en gang det har skjedd noe stort, og man har de man kan sitte å grine av latter sammen med. Etter flere år med mye frem og tilbake har jeg nå seks stykker jeg virkelig kan snakke om alt sammen med og som jeg virkelig vet at kommer til å støtte meg hvis noe skulle skje. Man kan ha så mange venner som er mulig, men når alt kommer til alt er det de nærmeste som kommer til å stille opp. Ta vare på de du har, kanskje send dem en melding og fortell at du er glad i dem, eller inviter dem på noe koselig, enten det er kino eller jentekveld (eventuelt guttekveld). Husk at vennskap er noe av det viktigste som finnes ♥
Bildet er hentet her. 

Er det en ting Norge har lært i det siste er det at livet er kort, og at verden er urettferdig. Man kan være på feil sted til feil tid, og plutselig er alt over. Sigrid-saken er et godt eksempel på dette, og det er så forbanna urettferdig at det skulle skje med akkurat henne. Det er sånt som ikke skal skje, men likevel så skjer det. Ordtaket “one day your life will flash before your eues. Make sure it’s worth watching” er så sant som det kan få blitt. Den dagen kan komme fortere enn man aner. Mine tanker går til familie og venner av Sigrid. Hvil i fred ♥
Bilder fra her og her.

Søteste hunden ♥

Det er mye som skjer for tiden, både på skolen, en del jobbing og private ting. Blant annet gruer jeg meg SYKT til en matteprøve vi skal ha om litt over en uke, en norskfremføring og kjemiprøve. I tillegg fikk vi beskjed om at den beste læreren ikke skal ha oss lenger, noe som mildt sagt sugde. Engelsk er det eneste faget jeg faktisk gledet meg til, som jeg syntes var morsomt, og læreren vi hadde i det faget var rett og slett en jævlig flink lærer. I tillegg er det masse annet som surrer oppe rundt i hodet mitt, så akkurat nå er jeg ganske sliten.

I går så jeg forresten endelig “The Hunger Games”, og den filmen glir lett inn på min topp 10-liste. HerreGUD så bra den var! I tillegg var slutten skikkelig cliffhanger, så hvis det kommer en 2′er gleder jeg meg! Nå skal jeg slenge i meg litt frokost og på med noen klær før jeg begir meg ut på nye eventyr. I dag skal jeg dekke et bruktmarked for avisa, så det er egentlig bare å komme avgårde. Deadlinen min er klokken 16 (altså min deadline) så da skal jeg ha sendt avgårde alt. Jeg hater og ha ting hengende over meg, så da er det like så greit å skrive i vei så fort som mulig. Følelsen etter og ha sendt avgårde en artikkelen kan nesten sammenlignes med følelsen du har når du er ferdig på trening!

Det er få ting som fascinerer meg mer enn universet. Hvordan det hele oppstod (personlig tror jeg på The Big Bang) i løpet så ufattelig kort tid, hvordan universet konstant utvider seg hele tiden, hvordan stjerner oppfører seg og hvordan vi ser stjerner som levde for mange tusen år siden. Etter at vi hadde om universet i fysikken har jeg lært en god del mer, og jeg vil si at det kanskje var det kapitlet som var mest spennende. Helt til jeg brukte en hel kveld på å pugge stjerneutviklingen for og så ikke få det på prøven…

Uansett; på grunn av fysikken kom jeg inn på en side som heter HubbleSite og her legger de ut bilder tatt av Hubble-teleskopet. Ekte bilder av universet! Jeg kan seriøst sitte å glo på bildene fra denne siden i flere timer. Bare ta en titt:




Bildene er hentet fra DENNE siden, og vil du se på flere kan du bare trykke deg inn der.

Tenkte jeg skulle begynne med noen innlegg hvor jeg rett og slett poster akkurat det jeg har på tankene mine. Jeg er egentlig veldig lite personlig når det kommer til bloggen, og jeg har planer om å fortsette å være det, men det betyr ikke at jeg ikke kan skrive om ting som opptar meg, eller som jeg har lyst til å si til andre. Og i dag vil jeg ta opp en ting jeg tror de aller fleste tenker på flere titalls ganger daglig, nemlig penger. Det går ikke én eneste dag uten at jeg ikke tenker på det, og jeg tror nok at de aller fleste gjør det. For nå har det nemlig blitt slik at hvis det virkelig er én ting vi tenker på, så er det penger. Alt er avhengig av penger, og penger styrer alt. Egentlig er jo det veldig dumt, men sånn er det.

Jeg kjøper mye, men så jobber jeg også for det. Men i det siste har det kanskje blitt litt for mye av det gode. Nå snakker jeg ikke om at jeg kjøper for mye, for jeg har handlet minimalt, og faktisk klart å spare mange tusen på sparekonto, men når det kommer til jobbing har det blitt litt for mye. Nå er det faktisk sånn at det å tjene penger kommer foran nesten alt. Hvis jeg vil ha en helg fri, men er satt opp på vakt eller har mulighet til å jobbe, sier jeg selvfølgelig ja. Og det er jo greit- er det en ting jeg er stolt av, så er det arbeidsviljen min. Men er det bare en bra ting? Nå er det sånn at uansett hvor vi snur oss, og uansett hva vi skal så koster alt penger. Om du skal på kino med venner eller reise på en dagstur til Sverige så er du nødt til og ha penger. Om du bare vil gå en liten tur på kafé så må du ha penger. Folk har blitt så opptatt av penger at det er det som styrer verden.

Tanker og meninger kan selges kun for å tjene litt enkle penger, og det er synd. Tenk om alle, og da mener jeg også meg selv, ikke hadde hatt et så forvrengt syn på penger. Tenk om det ikke var penger som kontrollerte alt du gjorde! Jeg har så mange planer, drømmer og ønsker som jeg har lyst til å realisere, men så er det selvfølgelig pengene som setter en stopper for det. Jeg vil ut å reise, ut å oppleve verden, men jeg har ikke råd til å punge ut for flyreiser over hele verden. Hadde jeg hatt pengene hadde jeg kanskje dratt i dag, men slik er det ikke. Og selv om jeg faktisk har lyst på mer penger, så skulle jeg ønske at det ikke var sånn. Jeg skulle ønske at jeg klarte å sette pris på ting sånn som de var nå. At jeg ikke ønsket meg en ny Mac, bare fordi at de nyeste modellene har finere skjerm, bedre minne o.l. Jeg skulle ønske at jeg var flinkere til å sette pris på ting, akkurat slik som de er nå. Ikke slik som de vil bli så lenge jeg bare får litt mere penger. For i bunn og grunn så er ikke penger alt, og det er slik ting er nå som du virkelig er nødt til å sette pris på. Hvis du sitter og konstant tenker at om bare jeg hadde hatt litt mere penger så kunne jeg kjøpt en ny data eller liknende tanker, så rekker du aldri å sette pris på ting som de er nå. Og det er kanskje nettopp det som er mest trist. Jeg er nødt til å slutte å planlegge ting etter penger, og heller ta tak i ting som er akkurat nå. Kanskje det er det som vil gjøre at jeg blir mer fornøyd med livet. At jeg ikke strever etter bedre ting, blant annet mer penger. Jeg tror jeg skal sette opp ett nytt nyttårsforsett, og det er og bli flinkere til å ikke tenke så mye på penger. For til syvende og sist så er det ikke det som er viktig. Det er kanskje det som er minst viktig.

Bildet er lenket.