Min siste skriftlige eksamen?

05.10.2018 - 1:53 pm // Fysikk,Studier

For de av dere som har gått, eller går, på UiO vet dere om Silurveien: stedet man kun drar til når man skal ha eksamen. Å si at jeg bare har dårlige minner derifra er kanskje feil, men en skriftlig eksamen er altså noe av det verste jeg vet, selv når jeg føler meg veldig godt forberedt. Det er langt unna, til tider utrolig sure eksamensvakter som tar jobben som nettopp eksamensvakt altfor høytidelig og ikke minst skal du prestere. Der og da tror du alt avhenger av hvordan du gjør det på den eksamenen, mens i realiteten er det jo egentlig bare en liten del av et stort puslespill. Men, etter 18 pluss eksamener på bachelor hvorav bare to var muntlige så har det etter hvert blitt en god del eksamener som har blitt avlagt på Silurveien. For ikke å snakke om at hvert fag hvert semester har hatt en midtveiseksamen, sånn mer eller mindre. Med andre ord: jeg har kommet frem til at jeg har hatt cirka 30 skriftlige eksamener i løpet av en bachelor. Tretti ganger jeg har vært så nervøs at jeg faktisk har kastet opp en gang.

Jeg trodde i juni at jeg var ferdig med skriftlig eksamen, i hvert fall på Silurveien, da jeg avla min siste eksamen før jeg offisielt kunne si at jeg hadde en bachelor i Fysikk, astronomi og meteorologi (jeg blir altså aldri lei av å si det der! HVORDAN skal det bli når jeg får en master?), men neste uke har jeg en midtveiseksamen i et fag som heter medisinsk bioinstrumentering som varer i to timer. Det er alle hjelpemidler tillatt (enda verre om du spør meg) og vi har allerede fått sett deler av eksamenen så vi er litt forberedt. Den teller 40 % av karakteren, og så er slutteksamen muntlig en gang i slutten av november/begynnelsen av desember. Jeg skal ikke legge skjul på at på masternivå har jeg et høyere karaktermål enn på bachelor (da trenger man “bare” å få en C for å komme seg videre, vil jeg komme meg videre fra master, som vil så doktorgrad, er man mer eller mindre nødt til å få over B i snitt for å ha en sjanse), men jeg har ikke satt A i alle fag som mål. Jeg vet jo ikke helt kravene for en muntlig eksamen på masternivå i fysikk, men jeg skal gjøre mitt beste, også fordi læreren i dette faget er så utrolig flink!

For hva er egentlig medisinsk bioinstrumentering? Kort fortalt har læreren lagt opp hver time med en case: vi får møte en (ekte) pasient som tidligere har vært innlagt på sykehus, vi får høre om symptomer og ulike medisinske undersøkelser som har blitt gjort og prøveresultater. Dette kan være alt fra MR-bilder til måling av pH i blodet. I hver time får vi lære om en haug av ulike målemetoder eller operasjoner som gjøres på et sykehus i dag. Dette kan for eksempel være: hvordan måler vi cardiac output? Hvordan måler vi oksygenkonsentrasjonen i blodet? Hvordan kan vi bruke ultralyd når vi opererer en pasient? Hva er fordelen med ultralydoperasjon versus electrosurgical operasjon? Hvordan måler vi blodtrykk (dette fikk vi teste i virkeligheten ved at vi fikk hvert vårt eget stetoskop!) og hvordan kan vi gjøre det på enklest mulig måte med best mulig resultater? På slutten av hver time kobler vi alt sammen- undersøkelser, prøveresultater og så får vi vite hvordan det gikk. Hva var feil? Overlevde pasienten? Hvordan kan pasienten leve med dette?

Hittil har vi hatt 8 ulike caser. Det er rart å tenke på at dette er virkelige mennesker med virkelig familie rundt seg. For oss blir det jo bare tall på en powerpoint. Det har vært utrolig spennende, men til tider også altfor mye. I hver time er det mange ulike tester som gjøres, og bare det å måle pH i blodet kan f.eks. gjøres på flere forskjellige måter (vi har lært om tre ulike metoder). Så er vi nødt til å sammenlikne disse metodene, veie fordeler og ulemper opp mot hverandre, og så er jo det bare én av mange tester som gjøres. Det er med andre ord utrolig mye å holde styr på, men heldigvis (om jeg kan si det sånn?) kan vi ha med notater på eksamen slik at vi “bare” kan slå opp om vi ikke husker detaljer. Jeg sier “bare” fordi jeg tviler helt ærlig på at vi får tid til å bla så mye når det er fire oppgaver på to timer.

Uansett, jeg gleder meg til hver time i dette faget selv om jeg skal innrømme at når det kommer til elektriske kretser, amplifier og impedanser sitter jeg der som et stort spørsmålstegn. Når læreren derimot begynner å snakke om ulike hjertesykdommer og måter vi kan gjøre målinger for å finne ut hva det faktisk handler om sitter jeg som et tent lys. Da får det meg til å tenke om jeg kanskje ikke skulle studert medisin allikevel istedenfor? Men så synes jeg plutselig at det tekniske rundt slike pasienter er minst like spennende, og da innser jeg at fysikk kanskje er minst like så kult som medisin. Bare med bedre fremtidsutsikter for fast jobb når jeg er ferdig!

Jeg skal bli medisinsk fysiker!

17.08.2018 - 4:38 pm // Hverdag,Studier

God fredag ettermiddag! Her i Oslo høljer det ned utenfor, jeg har tent mitt nye duftlys fra H&M i duften “Mahogany” (som forresten samboeren min er entusiastisk for, noe han aldri er) og sitter med en tekopp ved siden av meg. Siden slutten av juli har jeg drømt om disse dagene hvor det er litt stusselig utenfor, men ekstra koselig innenfor.

Denne sommeren skulle være sommeren jeg kom tilbake med bloggen, jeg hadde store planer om å legge ut flere innlegg om bachelorstudiet jeg har vært gjennom og ikke minst fortelle om planene fremover. Men i takt med at gradestokken har gått oppover har antall timer foran dataen som ikke innebærer jobb gått nedover. Akkurat slik det skal være! Men jeg har flere innlegg som utkast og denne uken har vært den første tilbake i Oslo for fullt. Jeg kjenner jeg har fått en helt annen ro i kroppen nå som jeg er tilbake i Oslo, med hverdagsrutiner og egen leilighet. I sommer har vi vært litt her og der, og selv om det har vært helt sinnsykt deilig med et avbrekk fra Oslo, så har det også vært helt sinnsykt deilig å komme tilbake. Jeg har faktisk lagt meg hver kveld den siste uken og virkelig gledet meg til å skulle stå opp dagen etterpå. Da kjenner man at man har valgt riktig her i livet!

Men tilbake til hva innlegget egentlig handler om, nemlig hva jeg kom inn på av master. I starten av juli tilbrakte jeg fem dager i en bobil på vei fra Vardø til Råde. Mens vi kjørte langs de norske fjellene satt jeg med MacBooken på bordet foran meg, lånte internett fra pappas iPad og logget meg inn på Studieweb flere ganger enn jeg kan telle på to hender. Svaret på hvilket masterstudiet jeg skulle komme inn på skulle komme ut den 6. juli, men av en eller annen grunn sjekket jeg nettsiden daglig i tiden før det (noe jeg for så vidt gjør med alt, kan informere om at skatteoppgjøret ikke kom et sekund for tidlig). Og den 5. juli i en bobil på vei opp til Brimi Fjellstugo tikket svaret inn: du har fått plass på Biologisk og medisinsk fysikk. Med andre ord mitt førstevalg! Skal innrømme at jeg felte en tåre eller ti da jeg fikk vite det. På kvelden spiste vi en 5-retters middag på Brimi Fjellstugo og det har sjeldent smakt bedre med godt mat og vin, enn det gjorde den kvelden der.

For meg så handler det ikke bare om at jeg kom inn på førstevalget mitt, men det handler om at jeg endelig føler at jeg går fremover her i livet. Jeg brukte ett ekstra år på bachelorgraden, og mens jeg tok fag som var interessante, men egentlig noe jeg gjorde bare for å få nok studiepoeng, så har de andre tatt fag jeg virkelig har lyst til å ta. Jeg har sett de ha lab på sykehus og hørt om biomedisinsk instrumentering, mens jeg har lest om nordlys og varmetransport i havet. Enn så interessant det har vært, så er det jo ikke det jeg har lyst til å drive med. Jeg vil lære om celler, hvordan stråling påvirker kroppen, om fysikken bak måleinstrumenter på sykehus og hvordan man måler stråledose! Jeg vil bli medisinsk fysiker, hva nå enn det innebærer, og nå er det endelig min tur til å få denne drømmen oppfylt. Jeg tror dette høstsemesteret her blir det aller vanskeligste jeg noen gang har vært gjennom, men jeg tror også det kan bli det aller morsomste jeg har vært gjennom. Jeg gleder meg til to år fra nå, når jeg forhåpentligvis har egen bolig, fulltidsjobb og studielån herfra til månen, og jeg kan se tilbake på disse to årene som de beste og verste i mitt liv.

I kveld skal jeg ut å møte noen venner på Torggata Botaniske for å feire at hverdagen er i gang igjen og vi skal snakke om hvor bra livet i Oslo faktisk kan være. Utover høsten håper jeg at jeg kan blogge litt mer jevnlig om hverdagen i Oslo og ikke minst om fagene man kan ta når man tar en master i Biologisk fysikk og medisinsk fysikk.

Og så har jeg en bachelor!

07.07.2018 - 10:02 am // Studier

Et bilde av månen tatt med iPhone, fra det første prosjektet på UiO hvor vi skulle programmere banen til en komet. Kanskje den eneste morsomme oppgaven fra første året? 

Jeg har ikke mindre enn fem innlegg som heter noe typ dette innlegget, så man kan jo si at jeg har prøvd å finne flere måter å formidle på at jeg nå endelig har fullført en bachelor. Det var heller ikke meningen at det skulle gå så langt tid mellom forrige innlegg og nå, men innspurten av bacheloren min tok på. Jeg våknet én måned før første eksamen med de verste marerittene og helt ærlig var jeg livredd for at det kom til å bli for mye. Istedenfor var jeg flink med trening, jeg gjorde yoga og jeg prøvde å puste. Jeg fokuserte utelukkende på skole og alt annet jeg måtte, og det lønte seg for nå er jeg endelig i mål.

Denne våren tok jeg tre fag- to nye og ett som jeg tok opp for en bedre karakter. Den første, og den verste, var 29. mai, men sannelig gikk den bra. Den siste hadde jeg 11. juni, og cirka to uker etterpå tikket karakteren min inn og bacheloren var fullført. Den var strengt tatt fullført før denne karakteren kom inn da den bare var for å forbedre karakteren. Jeg tenker jeg skriver et lengre innlegg senere om hva en bachelor fra Universitetet i Oslo har lært meg og hvordan jeg har opplevd hele prosessen. Jeg har hatt noen oppturer og en haug med nedturer, så jeg trenger litt tid på å samle tankene.

Helt ærlig trodde jeg at en bachelor skulle endre livet mitt. Det føles ut som at jeg har jobbet såå lenge for å fullføre denne (dumme) bacheloren i Fysikk, astronomi og meteorologi (her skriver jeg lol, jeg hadde ingen fag med astronomi og ett i meteorologi) og plutselig kom dagen hvor den siste karakteren kom på Studentweb. Skal innrømme at jeg begynte å gråte, for plutselig var noe så stort fullført, men jeg fikk ikke følelsen av at nå er jeg endelig i mål. Jeg tror det heller hadde noe å gjøre med at jeg hadde søkt master, men at jeg ikke fikk svaret før 6. juli og dermed klarte jeg ikke å senke skuldrene. Hva om jeg ikke kom inn på noen av masterprogrammene? Hva om jeg måtte bruke enda ett år på å ta fag jeg ikke liker for å forbedre karakteren min? Hva om jeg aldri kommer inn på en master, jeg har jo ikke en back up-plan?!

Jeg ble advart, om jeg kan si det sånn, av Live og av samboeren min om at en bachelor er bare en bachelor. Den endrer ikke livet mitt den ene eller andre veien. Og de hadde rett. Det er deilig å ha fullført og at jeg kan skrive på CV’en min at jeg har en bachelor, men det som faktisk gjorde en forskjell er da jeg fikk vite hvilken master jeg kom inn på, mens jeg satt bak i en bobil langs norske landeveier. Tenker jeg skriver om det litt senere, for akkurat nå skal jeg nyte at ingen andre har stått opp, at jeg har en glovarm kopp kaffe ved siden av meg og at alt jeg ser er natur og jorder så langt øye kan se.