Og så har jeg en bachelor!

07.07.2018 - 10:02 am // Studier

Et bilde av månen tatt med iPhone, fra det første prosjektet på UiO hvor vi skulle programmere banen til en komet. Kanskje den eneste morsomme oppgaven fra første året? 

Jeg har ikke mindre enn fem innlegg som heter noe typ dette innlegget, så man kan jo si at jeg har prøvd å finne flere måter å formidle på at jeg nå endelig har fullført en bachelor. Det var heller ikke meningen at det skulle gå så langt tid mellom forrige innlegg og nå, men innspurten av bacheloren min tok på. Jeg våknet én måned før første eksamen med de verste marerittene og helt ærlig var jeg livredd for at det kom til å bli for mye. Istedenfor var jeg flink med trening, jeg gjorde yoga og jeg prøvde å puste. Jeg fokuserte utelukkende på skole og alt annet jeg måtte, og det lønte seg for nå er jeg endelig i mål.

Denne våren tok jeg tre fag- to nye og ett som jeg tok opp for en bedre karakter. Den første, og den verste, var 29. mai, men sannelig gikk den bra. Den siste hadde jeg 11. juni, og cirka to uker etterpå tikket karakteren min inn og bacheloren var fullført. Den var strengt tatt fullført før denne karakteren kom inn da den bare var for å forbedre karakteren. Jeg tenker jeg skriver et lengre innlegg senere om hva en bachelor fra Universitetet i Oslo har lært meg og hvordan jeg har opplevd hele prosessen. Jeg har hatt noen oppturer og en haug med nedturer, så jeg trenger litt tid på å samle tankene.

Helt ærlig trodde jeg at en bachelor skulle endre livet mitt. Det føles ut som at jeg har jobbet såå lenge for å fullføre denne (dumme) bacheloren i Fysikk, astronomi og meteorologi (her skriver jeg lol, jeg hadde ingen fag med astronomi og ett i meteorologi) og plutselig kom dagen hvor den siste karakteren kom på Studentweb. Skal innrømme at jeg begynte å gråte, for plutselig var noe så stort fullført, men jeg fikk ikke følelsen av at nå er jeg endelig i mål. Jeg tror det heller hadde noe å gjøre med at jeg hadde søkt master, men at jeg ikke fikk svaret før 6. juli og dermed klarte jeg ikke å senke skuldrene. Hva om jeg ikke kom inn på noen av masterprogrammene? Hva om jeg måtte bruke enda ett år på å ta fag jeg ikke liker for å forbedre karakteren min? Hva om jeg aldri kommer inn på en master, jeg har jo ikke en back up-plan?!

Jeg ble advart, om jeg kan si det sånn, av Live og av samboeren min om at en bachelor er bare en bachelor. Den endrer ikke livet mitt den ene eller andre veien. Og de hadde rett. Det er deilig å ha fullført og at jeg kan skrive på CV’en min at jeg har en bachelor, men det som faktisk gjorde en forskjell er da jeg fikk vite hvilken master jeg kom inn på, mens jeg satt bak i en bobil langs norske landeveier. Tenker jeg skriver om det litt senere, for akkurat nå skal jeg nyte at ingen andre har stått opp, at jeg har en glovarm kopp kaffe ved siden av meg og at alt jeg ser er natur og jorder så langt øye kan se.