Faen, så støgg!

10.04.2011 - 4:52 pm // Foto,Personlig

16:39

Haha, neida! Men sånn seriøst, Boston Terrier er nok ikke akkurat de peneste hundene. Selv vil jeg nok si at de ligner på en blanding mellom en flodhest og en gjedde, spesielt hvis du ser dem nedenifra, slik som dette, men allikevel så er de nok ganske sikkert de søteste hundene som finnes. I tillegg har de de tøffeste personlighetene.

Og sist, men ikke minst, min favoritt: ( Hihi ♥)
Jeg har faktisk aldri møtt en bedre hund en Bonita. Selv om hun kan virke som en nevrotisk stygg rotte for de som hun ikke stoler på (med andre ord alle bortsett fra noen få), så elsker jeg hu. Hu er rett og slett den beste av de beste. Når hu ligger og snorker som søren med beina opp i været eller får totalt anfall hvor hun bare løper rundt som idiot (skal prøve og få filmet det en gang, skjedde senest i stad) så vet jeg faktisk ikke om noe søtere. Hu er sykt smart, og elsker og gå laaange turer med Ricki (en ulvehund…) Og selv om hu er liten og praktisk, sånn som alle Boston, så er hu som en gigantisk hund og krever mye mosjon. Ganske utrolig at en så liten sak kan gi så mye glede.

I dag har jeg bare ligget ute (smiiiil) med valpene og de andre hundene, og lest til norskprøva jeg har i morgen. Men fysøren, det er drygere enn å kjøre scootere, og de siste sidene, herregud, jeg har ikke engang kommet meg igjennom dem. Har skrevet notater, så skal snart printe de ut og lese litt på de, men må bli ferdig med pensum. Gad, snakk om tørt stoff.

If you want to be happy, be.

12.01.2011 - 9:57 pm // Personlig

20:22

I dag har jeg kost meg med å ikke ha noe skolearbeid som må gjøres, så derfor har jeg sett på tv, tv og enda mer tv. Samtidig har jeg tegnet. Masse. Har faktisk brukt opp to av pennene mine, så når jeg drar til London skal jeg hamstre nye. Iallefall, her er ett av arkene jeg ble ferdig med i dag. Ble faktisk veldig fornøyd. Hele arket gjør meg egentlig veldig glad! Har hengt den opp på døra mi, så skal jeg faktisk skaffe en ramme eller noe sånt slik at den holder litt lengre. Skal også lage en liknende bare med “love”.
Har skrevet “Laugh” og “smile” i stort, (noe dere helt sikkert ser) også har jeg skrevet masse happiness/smile quotes. Som sagt, synes at hele arket ble ganske så happy-feeling ark!
Brukte faktisk en timer på dette arket. Men i det siste har jeg tydligvis blitt ganske avhengig av å tegne. Kan fullt ha noe med at jeg ser så mye på OTH. Peyton tegner jo hele tiden, og jeg elsker tegningene hennes. Bare synd at jeg tegner strekmennesker og… totalt fail tegninger. Er det en ting jeg ønsker meg så er det tegnekunnskaper. Jeg elsker fine tegninger, og en dag skal jeg få til en tegning som jeg faktisk er fornøyd med.

Nå ligger jeg i senga og ser på Gossip Girl og har totalt gangsperre. Det var ett totalt smerte-helvetet og gå opp trappa i stad etter nøyaktig en time med trening. Først en tur på mølla deretter sirkeltrening (styrke) med 10×5. Forbanner meg selv for at jeg egentlig gjorde det, for nå går jeg som en and. Men skal prøve og få gjort dette to ganger i uken og en gang hvor jeg bare løper. Men nå ser det ut som at jeg må legge det litt på hylla. Etter den aller, aller siste styrkeøvelsen (utfall) klarte jeg å forstrekke en muskel eller noe sånt, så nå er det rett og slett bare grusomt vondt.

baby, sometimes all we can do is lay back and look up to the stars

02.01.2011 - 12:24 am // Foto,Personlig

23:03

Med ett nytt år, kommer det alltid nye muligheter. Du får nye sjangser til å rette opp i ting du har gjort feil i året som har gått, eller å fortsette med det du har gjort riktig. Du får en ny sjangse til å gjøre livet ditt slik du vil. Dette med nyttårsforsetter er veldig oppbrukt og mange mener at det er ganske så lame, og jeg er enig- til en viss grad må jeg påpeke. Jeg synes at nyttårsforsetter er en fin ting! Det hjelper meg til å kunne fokusere på det jeg ønsker. Men for at de skal kunne gjennomføres må de faktisk være realistiske. Du kan ikke ha forsetter som “trene fem ganger i uken,” “slutte å spise godteri,” eller “bli et bedre og tynnere menneske!” Slike forsetter går ikke. Hvis du setter deg mål du har et sterkt ønske om å oppnå, og som er realistiske kommer du til å klare det. Det er bare du som stopper deg! Hvis du ikke har satt deg noen forsetter, synes jeg at du skal gjøre det nå. Hvis du derimot har gjort det, så synes jeg at du skal se på de du har å tenke igjennom om de faktisk kommer til og bli gjennomført. Om du vet allerede nå at dette går ikke, er det ikke vits. Her er i allefall (noen) av mine nyttårsforsetter for 2011:

Bli flinkere til å ta bilder
Da mener jeg flinker til og ta bilder, og bli flinkere med kamera. Jeg bruker kamera hver dag, men jeg kan bli flinkere til å ta flere bilder. Det er sjeldent jeg går ut og tar bilder, spesielt nå på vinteren, men jeg ønsker og bli flinkere til dette for det er så mange fine motiver som finnes utenfor stuevinduet mitt.
Jeg vil også få mere kunnskaper om det å bruke kameraet mitt, og få bedre bilder. Dette gjelder både portrettfoto og naturbilder. Når jeg ser tilbake på bilder som finnes på bloggen merker jeg at jeg har blitt bedre. Men bedre kan jeg bli! Det er faktisk ikke før det siste halvåret at jeg har begynt å bruke manuell, noe som er en skam. Men nå bruker jeg manuell hele tiden, og får fnatt hvis jeg ikke gjør det. Merker at bildene blir mye finere når jeg bestemmer.
Få bedre livsstil

Jada, jada! Dette er kanskje tidenes mest oppbrukte nyttårsforsett, but I´ll give it a try. Jeg vil bli flinkere til å trene oftere, og bli flinkere til å kutte ut unødvendig sukker. Førstnevnte tror jeg at jeg skal få til. Selvom jeg er en person som har tidenes største treningsperioder hvor jeg kan trene hver dag i flere uker til å ikke bevege meg på flere måneder så skal jeg bli flinkere! Og det har jeg allerede blitt. Etter at jeg kjøpte meg tredemølle trente jeg fem ganger i uken cirka, bortsett fra den siste uken fordi jeg har vært syk. Men i morgen erklærer jeg meg selv frisk og starter dagen med en treningsøkt.
Smile mer, og bli mer positiv

Jeg kan til tider se veldig negativt på livet, og virke veldig sur, men det skal jeg prøve å snu på. Selvom ting ikke går min vei og jeg føler at jeg blir skuffet skal jeg snu dette til noe positivt. Jeg skal tenke over hva jeg har i motsetning til hva jeg ikke har. Jeg skal også bli flinkere til å smile. Selvom jeg er skikkelig lei meg skal jeg smile! Til fremmede folk til og med.
Få en bedre og større blogg
Jeg skal bli flinkere til å oppdatere, og ikke bare komme med tull. I en verden full av mange dårlige rosabloggere leter jeg selv etter ett par kvalitetsblogger, men jeg kan vel like så gjerne starte med meg selv? Så hyppigere oppdateringer og finere bilder skal jeg prøve og få til.

Sånn. Det var tidenes kanskje lengste innlegg her på MartineRuud.com, men det var det verdt. Gleder meg til om nøyaktig ett år hvor jeg kan bla tilbake og se på hva jeg hadde som nyttårsforsetter og si om jeg klarte det eller ikke. Skal også komme med oppsummering av året mitt, for jeg synes at det er veldig koselig og se på selv! Men nå skal jeg legge ned internett å lukke opp Grey´s samtidig som telysene brenner. Akkurat nå har jeg det veldig fint med mitt eget selskap, to telys som brenner og en lampe som lyser perfekt. Også hunden min da som ligger og snorker vedsiden av meg. 

photos by me

My interest is in the future because I am going to spend the rest of my life there

29.12.2010 - 6:38 pm // Foto,Personlig

17:17

Jeg er seksten år. Seksten år ung. Jeg har absolutt hele livet mitt foran meg, og selvom jeg føler at jeg har opplevd mye, så har jeg faktisk opplevd ganske lite. Faktisk ikke i nærheten av hva jeg forhåpentligvis kommer til å få oppleve en gang i fremtiden. Jeg blir sinnsykt glad når jeg faktisk stopper opp en gang i blant i den ganske så hektiske hverdagen min å tenker over at “hey, jeg har faktisk hele livet foran meg. Resten av livet mitt er en blank bok som jeg kan fylle med hva jeg vil. Om jeg ønsker å droppe ut av skolen og heller satse på en dårlig betalt jobb, kan jeg det. Hvis jeg derimot vil satse fullt og helt på skolen, få gode karakterer og senere en fantastisk utdanning som jeg elsker kan jeg det. Jeg kan faktisk gjøre absolutt hva jeg vil!” Og det kan jeg faktisk. Det er ikke en eneste ting i hele verden som kan stoppe meg. Absolutt ingenting! Og det er så herlig å tenke over. Du kan også gjøre det. Tenk over alt du kan få oppleve i fremtiden! Tenk hvor mye det faktisk er. Eneste som stopper deg er deg selv.


Når jeg en gang blir ferdig med videregående skal jeg vekk fra Norge. Jeg skal ta ett år hvor jeg reiser rundt og opplever verden. Men hvis jeg om to år ikke vil det, så kan jeg faktisk det og. Jeg kan hva jeg vil! Jeg kan velge å bli i Norge og ta en utdanning i Oslo, men jeg kan også ta noen år i utlandet. Ingenting er sikkert, og det er egentlig ganske deilig. Ting er litt usikkert i blant. Men herregud, så ufattelig heldig jeg har. Jeg har hele livet mitt foran meg. Hele livet mitt til å gjøre hva jeg vil. Og det er mye jeg vil. Jeg vil oppleve noen fine år på videregående, som avsluttes med en kanonbra russetid. Jeg vil ha en siste sommer i norge som en ungdom før jeg stikker til det store utlandet. Kanskje noen måneder i NY etterfulgt av noen måneder i London. Men kanskje jeg faktisk trives så godt i NY at jeg blir værende der og heller tar utdannelse der?!


Jeg vil ta en gjennomreise i USA å oppleve alt det landet har å tilby. Jeg vil slite ut kameraet mitt med fantastiske minner som jeg skal printe ut å henge på veggen min. Jeg vil få min første leilighet som jeg kan innrede slik jeg vil og med hva jeg vil. Jeg vil oppleve studenttiden med lite penger og mye studie. Jeg vil finne en mann og ha et stort eventyrbryllupp etterfulgt av en fantastisk bryllupsreise. Jeg vil få en jobb jeg gleder meg til og dra på. Jeg vil bli mamma og få søte små unger. Jeg vil rett og slett få ett fint liv, og det vet jeg at jeg kommer til og få. Livet mitt blir slik jeg velger det.

photo: weheartit

Kveldstanker

07.08.2010 - 10:36 pm // Personlig

22:22

Jeg har alltid vær en person som ser fremover. Jeg klarer ikke, og har egentlig aldri klart det, å leve i nuet. Det er noe som irriterer meg noe grenseløst, for jeg ser som sagt fremover. De få gangen jeg virkelig lever i nå-tiden, er når jeg koser meg skikkelig. For eksempel i London. Da tenkte jeg kun på hva jeg skulle gjøre akkurat nå, og ikke hva jeg skulle gjøre etterpå. Jeg husker i fjor, før Bulgaria, så gikk jeg og telte dagene. 3 måneder, 2 måneder, 3 dager, 2 dager, 0 dager! osv. Jeg gikk og gledet meg så ufattelig lenge, og plutselig var det over. Akkurat som med London i år. Tror jeg har tenkt på det hver eneste dag siden i fjor sommer. London kommer til og bli sååå fett! Og det ble det. Jeg kan si at det er den beste ferien jeg noensinne har hatt. Jeg elsket hvert eneste sekund jeg var der, og kunne ikke vært der en time mindre. Alt vi gjorde ga meg glede, og alt jeg ser tilbake på, gjør meg glad. Minner jeg kommer til og se tilbake på. Har til og med laget fotoalbum fra der allerede, hvor bilder, metrobilletter, flybilletter osv er limt inn.

Men dette innlegget skulle ikke handle om London. Det skulle egentlig handle om fremtidsplaner, og det og faktisk se fremover. Noen ganger kan det være greit å tenke litt lenger enn hva jeg skal gjøre om fem minutter. Den siste uka, har jeg tenkt og tenk og tenkt på neste år. Og de neste fem årene. Hva jeg skal gjøre etter videregående, hva jeg skal gjøre for og få det til, men det jeg har tenkt mest på, er hva jeg skal gjøre når jeg går på videregående. Jeg har hele livet forann meg, men det jeg har veldig lyst til, det har jeg ikke så god tid på å bestemme meg for. Jeg vet at det er noe som virkelig kunne passet meg, og at jeg helt sikker hadde elsket det. Men så er det det og ta det første steget. Hvordan i huleste skal man tørre det? Når man ikke vet helt hva som kommer etter. Man ser liksom ikke bunnen man skal sette foten på, og man vet ikke hva man treffer. Hva om det er noe skikkelig ille? Eller hva om det er noe skikkelig digg? Hva om det man møter, er noe som virkelig passer for deg?  Hva om? Men kanskje det er slik livet er. Man vet ikke hva som skjer, i hvertfall ikke hundre prosent. Noen ganger må man bare ta en sjangse, og håpe på at det går bra. Noen ganger må man bare tørre. Tørre og ta det første steget, så blir de andre enklere for hvert steg man tar.

Jeg vet at jeg har en stund på å bestemme meg på, men fordeom klarer jeg ikke å slutte å tenke på det. Jeg tenker på det all the fuckings time! Og jeg blir snart gal. Men kanskje det er en bra ting. Hvis jeg ikke tar sjangsen, vil jeg angre på det hele livet. Syns det egentlig passer seg og si, oh Lord give me strenght, til tross for at jeg ikke er religiøs. Trur jeg bare må tenke litt mer på det. Og finne ut hva jeg vil. Forhåpentligvis tørr jeg og ta det første steget, så vil de som kommer etter bli fantastiske.

And then it was over for now

29.07.2010 - 9:36 pm // Personlig,Reise/ferie

20:09 (LT)

Sitter (les: ligger) i senga med Starbuckskopp vedsiden av meg, og blogger fra den siste dagen i London. Hele dagen har gått i ett, og om noen timer er det over. I morgen klokken halv elleve engelsk tid står taxien utenfor her, klar for å kjøre oss til Victoria Train Station. Der skal vi ta bussen i to og en halv time til Southampton, for å sove der i fem dager. Men det er ikke det som er poenget, poenget er at London er over. For denne gangen. Byen som er utrolig irriterende med tanke på alle de jævla menneskene, men byen som har blitt min favoritt. Undergrounden går av seg selv, og jeg vet hvordan man kommer seg dit og dit. Central line til dit, bytte til Jubilee Line for å komme dit osv. Alt er så naturlig i denne byen, og alt er så jævla bra. De fleste menneskene er dirtekte hyggelige, minus ett par menn som sender ekle blikk og teite kommentarer. Men de overser man, og de andre er man hyggelige tilbake.

I løpet av tiden jeg har vært i England denne gangen har jeg sett mer eller mindre alt. Hele byen, London Eye, Tower of London, Undergrounden (ikke at det er mye å se), båttur i Tempsen, Madame Tussaude, Akvariet og mye mye mer. Jeg har lært hvilke billetter vi trenger, og hva jeg liker best på Starbucks. Jeg har lært at det er flest kjekke herremenn i rushtiden på Undergrounden, og jeg har lært å like det grusomme hotellrommet vårt.

Og nå ligger jeg her. Ferdig med London for denne gangen, men jeg vet at jeg skal tilbake om ikke så alt for lenge. Og forhåpentligvis skal jeg en gang flytte hit. Flytte hit for å studere, eller rett og slett for og bo her og jobbe. Jeg vet at London er min by, og at jeg liker meg her. Jeg liker meg svært godt her, og det blir ikke så veldig lenge til neste gang.

‘We don’t mind sand in our Stilettos ‘

11.07.2010 - 11:27 am // Personlig

11:25

God… dag? I dag er været overskyet, men det ser ut som at noen av skyene skal forsvinne, så kanskje det blir litt soling etterpå! I dag har jeg egentlig masse kjedelig drit som gjøres. Jobbing, jobbing, jobbing og jobbing. Egentlig er det bare å sette i gang, så jeg skal stikke nu, men hør på denne sangen så lenge. Herregud, hvem har vel IKKE hørt den, men faen heller, it’s awesome! Jeg får veldig lyst på godteri og sukkerspinn når jeg ser filmen, i tillegg blir jeg veldig glad. Og det, det liker jeg svært godt!