Jeg synes at nyttårsforsetter er litt så som så, og dessverre er det mange forsetter som går rett i glemmeboken. Men i år vil jeg heller si at jeg har mål, og ikke forsetter. Har ikke sånn altfor mange, men noen selvfølgelig blir det jo. Så her er mine mål for 2012:
 1. Bruke mere kjoler og skjørt. Jeg synes at det er så fint når jenter går med kjole eller skjørt, men dessverre er det jo ingen som gjør det lenger. Nå er det jeans som gjelder, og det er egentlig litt trist. Halvparten av garderoben min består jo av skjørt eller kjole, så 2012 er året jeg endelig skal begynne å bruke det.

2. Bruke flere av klæra mine, og det inkluderer også skoene mine. Som regel ender jeg opp med en Levi’s bukse, en topp og en skjorte eller genser. Rett og slett fordi at hjernen min vil ha noe komfortabel klokken 7 om morran. Men i år vil jeg prøve å bruke plaggene som jeg ikke bruker så ofte. Ett godt tips kan være å henge det du nettopp har brukt bakerst på stativet, eller nederst i bunken. Dessverre er det uaktuelt for meg, ettersom at jeg er en kontrollfreak herifra og til helvete, og sorterer klæra mine etter type og farge. Jeg vil også gå mer i høye heler, og drite i at jeg føler meg som en giraff når jeg går med det.

3. Reise til London! Vil også prøve å reise til ett annet land som jeg aldri har vært i, for eksempel Italia (Roma.)

4. Slutte å kjøpe så mye dritt, og heller sparte litt penger. Nå er jeg på god vei til å spare til London-turen i August, men vil også spare slik at jeg har til videre studier.

5. Bli atten og ta lappen. Hvertfall billappen, men vurderer også og ta oppkjøring til tung-lappen (nå er det mellom-tung da) slik at jeg er ferdig med det. Men får se- er veldig dyrt, og vet ikke om jeg vil bruke penger på det nå.

6. Sist, men ikke minst, spise sunnere og trene oftere. Er godt i gang, så forhåpentligvis fortsetter det sånn. Det betyr nødvendigvis ikke at jeg skal løpe 10 ganger i uka og kun spise selleri, men heller droppe brus, godteri og juice midt i uka, og heller ta to-tre løpeturer. I tillegg vil jeg ha det så gøy som overhodet mulig, begynne å si i fra hvis ting irriterer meg når noen gjør noe galt og ta bedre vare på familien min.

Bildene er lenket.

Hva er det som får jenter til å være slemme mot andre? Eller gutter for den saks skyld. Hvorfor er det noen som synes at det er helt greit å være så frekke mot andre uten grunn. Hvis det er noe man ikke liker, trenger man ikke å skrive det på en stygg måte. Man kan ta det privat med den personen det gjelder, og man hadde i hvertfall ikke trengt å skrive ting som kan såre. Jeg blir så forbanna over hvor stygge jenter faktisk kan være. Det er en grunn til at flertallet av jentene jeg møter, liker jeg ikke. Nå kan jeg virke som ei real bitch, men det er noe som er feil med alle. Og med alle så mener jeg faktisk alle. Jeg tror at for jenter faller det helt naturlig å være, til tider, en skikkelig bitch, og trust me, been there done that. Men de siste årene har jeg tenkt ganske mye over hva andre personer tenker. Hva de tenker når jeg/andre gjør ting, og jeg tenker veldig mye på at det faktisk kan såre folk. Så hvorfor klarer noen jenter å være så slemme?

Og hvis man ikke griper inn, så er man faktisk like ille. Om (nesten) ikke verre. Hvis du ser eller opplever at noen blir urettferdig behandlet, gjør noe med det! Ikke bare stå å se på og lat som at det ikke angår deg, for det gjør det faktisk. De som blir mobbet eller utsatt for noe stygt kan synes at det gjør minst like vondt at folk ikke griper inn. I tillegg til at de du stiller opp for vil sette stor pris på det, så hjelper det deg selv også. Tenk at du nå nettopp kanskje har gjort noe som spiller en rolle for noen andre. Hvem vet, kanskje du nettopp gjorde dagen dems litt bedre?

Nå føler jeg at tiden går altfor fort. I det klokken ringer mandags morgen, er det jo helg to sekunder etterpå. Og når man endelig sitter på bussen på vei hjem en fredags ettermiddag, etter en slitsom uke, er det jo søren meg mandag igjen før man så vidt rekker å komme hjem igjen. Nå for tiden er altfor det for lite tid, og altfor mye å gjøre, samtidig som at det også er helt motsatt. Denne helgen føles ut som en evighet, samtidig som at jeg føler at den ikke engang har begynt. I dag er det familiemiddag og så må jeg øve. Øve, øve, øve. Føler at det er alt jeg gjør for tiden. Men snart er jeg jo faktisk halvveis på videregående. Herregud, jeg trenger mer tid! I tillegg føler jeg at jeg lever for dette mottoet nå om dagen: de fleste lever ikke for i dag, men de forbereder seg for morgendagen. So true! På en mandag er alt jeg gjør å forberede meg til tirsdag. Enten det er planlegging av hva som skal gjøres eller om jeg gjør lekser for tirsdagen, så lever jeg ikke for mandagen. Det samme med lørdagen. Eller fredagen. You get the picture. I blant skulle jeg bare ønske at døgnet hadde litt flere timer. Da hadde vi rukket litt mer!

22:20

Jeg sitter i vinduskarmen en lørdagskveld i August, og selv om sommeren er over, er det fortsatt ikke for kaldt til at jeg ikke kan ha vinduet på vidt gap. Jeg har tent fire lys, to i bokhylla og to i vinduskarmen hvor jeg sitter. De, og lyset fra klesrommet mitt, er det eneste som er på. Fra iPaden strømmer det “I love you til the end”, sangen jeg fant når jeg lastet ned soundtracket til P.S I love you, tidenes kanskje fineste film. Ute småregner det litt, men ikke nok til at jeg blir plaget. Det er faktisk bare koselig. Jeg har nettopp skrevet ferdig 6 sider i dagboka mi, hvor jeg skrev om alt som har skjedd den siste måneden, og nok en gang har jeg endt opp med noen sider hvor jeg har planlagt flyttingen min til London.

Om to år har jeg flyttet hjem igjen, og London er ikke lenger et sted jeg drar på ferie til. Da er det Norge jeg kommer hjem igjen for en liten ferie, mens jeg har hjemmet mitt i London. Da er det i London senga mi befinner seg, senga som jeg ikke vil forlate på en regnfull søndag. Da er det i London jeg har det nye livet mitt- studier, ny leilighet/rom, nye venner og nye opplevelser. Da er ikke tuben noe jeg tar noen få ganger i året. Da, om to år, er tuben hverdagskost for meg, og jeg gleder meg til å sitte på den med en bok som jeg later som at jeg leser, mens jeg egentlig bare sitter og ler av alle de dumme turistene. Da er det endelig tid for at jeg kan gå hjem igjen om kveldene, i Londons gater, og tenke at jeg er hjemme.

Om to år har jeg endelig flyttet til London, og jeg skal oppleve alt jeg har lyst til å oppleve. Jeg skal ut å danse en tirsdags kveld sammen med venner bare fordi at vi har lyst til det. Jeg skal sitte helt alene og spise lunsj samtidig som at jeg ser folkene stresse forbi meg. Jeg skal oppleve sånt som bare skjer på film, nemlig love at first sight. Jeg skal være så forelska at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg, men jeg skal også være så lei meg at jeg skulle ønske at jeg aldri flyttet til London. Men mest glad, så klart.

Om to år skal jeg drikke kaffe fra Starbucks hver dag, helt til jeg blir lei og aldri vil drikke det igjen. Om to år skal jeg for første gang starte på studiene mine, og jeg skal få nye bekjentskaper som jeg skal holde hele livet. Jeg skal våkne opp til ekte klam London-luft, og jeg skal ikke stresse for og få mest mulig ut av dagene fordi at om noen få dager drar jeg tilbake til Norge. Da skal jeg bruke så lang tid jeg bare enn vil, og jeg skal nyte dagene til det fulle. Det er hvis jeg ikke har skole, eksamener og innleveringer og tenke på.

Om to år skal jeg sitte i en vinduskarm i London og tenke på tilbake denne kvelden i dag hvor jeg satt og drømte meg bort. En August-kveld i 2011, hvor London var to år unna. Da skal jeg sitte å tenke tilbake på hvor mye som har skjedd i løpet av de to siste årene, og jeg skal kanskje angre litt på at jeg ikke tok bedre vare på ungdomstiden min. Jeg skal tenke på russetida, alle de idiotiske prøvene vi hadde og jeg skal tenke på den dagen jeg var hundre prosent ferdig på videregående. Jeg skal tenke tilbake og angre litt på at jeg ikke tok bedre vare på dagene som var, angre litt på at jeg kun tenkte fremover, men mest av alt jeg skal sitte i vinduskarmen min i London og tenke på at jeg endelig har kommet hjem.

18:08

De siste tre dagene har jeg bare gått rundt og vært et totalt nervevrak, og det med god grunn. For i dag hadde jeg nemlig oppkjøring til lettlappen! Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har vært så nervøs før, men heldigvis gikk alt skikkelig, skikkelig bra. Noe av det jeg gruet meg mest til var krypkjøringa, men i følge sensoren var den “eksemplarisk”! Herregud, ble så glad når jeg hørte det!

Etter at jeg var ferdig med sikkerhetskontroll, spørsmål, banekjøring og kjøring i trafikk var det inn på venterommet ved trafikkstasjonen for og få dommen min. Jeg og kjørelærern min gikk og satt oss, mens han satt der inne på kontoret sitt og skrev. Hjertet mitt banket og banket, og det var like før jeg hyperventilerte. Men så kommer sensoren ut (som forresten var helt sinnsykt alright!) og setter seg ned. Han spør om litt diverse, jeg svarer, og så sier han:
Han: Ja, og hvor langt unna skolen bor du?
Jeg: 1 time med buss, halvtime med bil cirka!
Han: Så da kommer du til å kjøre sykkel til skolestart, da eller?
Jeg: Hvis jeg består så!
Han: Ja, men kan du ikke gjøre det a? Det synes jeg!

Og plutselig mistet jeg førti kilo, og alt ble bare strålende fantastisk og humøret mitt gikk til himmels. Etter en ganske tung og ikke en så altfor fine uke, var det skikkelig deilig med en oppmuntring. Nå blir det bare å kjøre opp til mellomtung om ett år, så er jeg helt fornøyd. Må også ta billappen selvfølgelig, men det gruer jeg meg ikke til at all. Og til slutt kan jeg vel egentlig vise dere hva jeg brukte så mye penger på som kunne vært en Chanel og en London-reise, nemlig en Honda CBR 125 i blå. Min Honda ♥
Må også si at jeg har hatt litt flaks. I går høljet det ned, var surt og kaldt, mens i dag var det solskinn og helt ok temperaturer. I tilegg valgte sensoren å kjøre etter meg, noe som ikke gjorde noenting, ettersom at sykkelen blir mye tungere med passasjer. Nok svada- poenget er at JEG HAR FÅTT LETTLAPPEN!!!

19:36

Når jeg postet innlegget i går, visste jeg at det hadde vært en terroraksjon i Norge, men jeg hadde virkelig ikke peiling på hva jeg skulle skrive. Enkelte ganger er det vanskelig å finne ord. Og når da dette med Utøya i tillegg skjer, da går det faktisk ikke an å finne ord. Det er ingen ord som hjelper de pårørende. Norge har opplevd sin 9/11. Jeg tenker bare på hvor mange som er berørt. Hvor mange unge mennesker som hadde livet sitt foran seg, som nå har fått det revet bort. Personer som til og med er yngre enn meg! Og når jeg da leser på Internett, aviser, hører på radio etc. at han/de som skjøt, skjøt på mennesker som prøvde å svømme i land, da blir jeg fysisk kvalm. Hvordan klarer noen dette? Utsette uskyldige ungdommer for noe dem absolutt ikke fortjener! At noen klarer å skyte redde mennesker som kjemper for livet er for meg helt uforståelig!

I tillegg så er det jo de stakkars ungdommene som sitter igjen med hendelsen. Jeg tenker bare på hvor fælt det må ha vært for de som så at noen ble skutt. Leste i VG at en hadde sett en bli skutt i hodet. Og på TV nå nettopp sa en person at han fulgte etter ungdommene inn i teltet og skjøt dem. De hadde ikke noe annet sted å gjøre av seg! Hvordan klarer noen å være så ond? En person som opplevde dette helvete på Utøya, har skrevet HER. Utrolig trist å lese.

Mine tanker går til alle de pårørende og alle de som ble drept. Dere vil aldri glemmes. Aldri.

16:27

Fy faen, for et forbanna døgn. I går fikk jeg nok en gang et par sko fra Nelly i posten, men så klart var det jo noe feil med de òg. Etter og ha brukt de i en halvtime, så løsnet høyre såle innvendig. Så typisk min forbanna flaks, så de er allerede sendt i retur og nye er bestilt. Håper virkelig ikke det er noe feil med de også, for nå er jeg dritt lei.

Fikk også igjen Internett i går, med nytt modem, men så klart gikk jo den forbanna stygge, forpulte, forferdelige, grusomme windows pcen til helvete! Plutselig sto det “no signal” på skjermen, og pcen begynte å lage masse rare lyder, skru seg av og på, og bråker som et helvete. Jeg sier det nok en gang; jeg skal aldri i hele mitt liv gå til innkjøp av en ny windows pc. Neste gang blir det MacBook pro 15″ eller en iMac. Jeg skal ALDRI!!!!! ha windows igjen. ALDRI.

Våknet i dag til en skikkelig dritt-telefon, noe som ødela hele dagen min. Noen personer er så forbanna surrete og umulige at det ikke skulle vært mulig. Når jeg er ferdig med det jeg holder på med akkurat nå, skal jeg aldri kontakte den bedriften igjen. ALDRI. FORBANNA IDIOTER! JEG ER FORBANNA! ALT GÅR TIL HELVETE!!!!!! Fikk forresten skoene fra ASOS i dag (endelig…) men de var ikke i nærheten av komfortable. Rett og slett helt grusomme og gå med. Fml. Fml. Fml. Fml. Fml. Nå går jeg og henger meg!!!! FML!!!!!! Jo forresten, mamma klarte å farge bikinitrusa til favorittbikinien min, den eneste som faktisk er fin og digg og gå med, så nå har jeg faen meg ikke en eneste bikini jeg liker. FUCK MY LIFE!!!!!

11:00

Ingenting er som å våkne uthvilt til solstråler. Når du våkner, og du vet at du ikke har noen verdens ting som må gjøres akkurat i dag. Når dagen du har foran deg er helt åpen, og du kan gjøre hva du vil. Enten det er å ligge ute i sola med en god bok i flere timer helt til du blir rød eller å tilbringe dagen i senga med en serie som får deg til å hylgrine eller dø av latter.

Ingenting er som å være forelsket. Når du blir glad og føler at du kan løpe til månen på to sekunder takket være den personen. Når du smiler helt uten grunn, eller når en sang minner deg om han. Det er fint, det. Forelskelse er fint.

Ingenting er som når du våkner opp til årets første snø. Eller årets første sommerdag. Begge delene er helt spesielle på to forskjellige måter. Etter en lang og kjedelig høst som er både grå og trist så er det plutselig et magisk hvitt teppe som omringer deg utenfor vinduet ditt. Det er fint det. Eller når du er lei av våren som både er kald og varm, men mest kald, så plutselig merker du at det er sommer. Når du ikke orker og ha på deg noe annet enn en bikini og aller helst vil drikke vann. Når alt du vil er å hoppe ut i et kaldt vann, og rømme fra varmen i et par sekunder, men bare et par sekunder. Ikke lenger, for varmen har vi ventet lenge på. Det er hvertfall fint, det.

Ingenting er heller som kjærlighet. Enten det er kjærlighet for et annet menneske som du er forelsket i, kjærligheten til familien din eller rett og slett kjærligheten for bikkja. Eller kanskje kjærligheten til deg selv. Kjærlighet. Det er et rart ord, samtidig som at det er veldig fint. Kjærlighet.

Ingenting er som når du oppdager noe fint for aller første gang. Enten et bilde, en tekst eller en film. Når denne tingen får deg til å gråte eller le, smile eller skrike. Når det tar pusten fra deg fordi at det er så fint og fordi at det treffer deg midt i hjertet. Sånn som for eksempel denne filmen. Den tar pusten fra meg hver gang. Det er fint.

Ingenting er som når du ser tilbake på minner. Minner som betyr noe spesielt eller som minner deg om en fin ferie. Minner som får deg til og få den følelsen du hadde akkurat når det bildet ble tatt. Minner som enten er hyggelige eller dårlige. Helst hyggelige. Det er fint når du ser et bilde eller hører en sang som minner deg om noe spesielt. Noe spesielt som bare du vet om, og ingen andre.

Og til slutt er det heller ingenting som er som livet. Vi alle har forskjellige liv som vi velger å tilbringe som vi vil. Enten det er i byen eller på landet, i Norge eller i England. Når du egentlig tenker deg om så er livet ganske fint, til tross for at det har noen nedturer. Men etter nedturene så kommer oppturene som er tusen ganger sterkere enn nedturene. Da glemmer du alt det vonde som har skjedd, og tenker kun på alt det som er fint. Det er det som er fint. Livet.

18:42

001. Å være lykkelig.
002. Ta et varmt bad etter en dag ute i snøen.
003. Legge seg i rent sengetøy som har hengt ute.
004. Å le.
005. Å se på en person, og vite at man tenker helt likt.
006. Spontanavgjørelser.
007. Få sekser på en prøve man nesten ikke har øvd til.
008. Å galloppere på jordet med verdens beste hest.
009. Å ligge på stranda med en god bok, helst i syden.
010. Følelsen du har når du akkurat har kommet til et sted hvor du er på ferie.
011. Menn i dress. Spesielt på undergrounden i London.
012. Når du leser en bok, og slutten er virkelig perfekt. Når alle “cluene” i boken plutselig gir mening, og du ikke skjønner hvorfor du ikke skjønte dette før nå.
013. Å gjennomføre en hard treningsøkt.
014. Komme på toppen av en lang bakke på en sykkeltur.
015. Å kysse.
016. Gode venner.
017. Årets første bad på campingen, hvor du hopper i vannet uten og ha kjent på det.
018. Å være forelsket.
019. Å vite at noen synes du er fin.
020. Når du selv synes du er fin.

021. Filmkveld med få personer.
022. Når du endelig er ferdig med en skummel skrekkfilm.
023. Når du har nettopp har levert en innlevering du har arbeidet hardt med.
024. Å våkne opp den første dagen i en ferie, og vite at du har mange igjen.
025. Når du ser at hunden din blir glad for å se deg.
026. Når Samuel sier “glad i deg, tante Martine!”
028. Den første slurken av en Frappucino fra Starbucks.
029. Når du oppdager en fin sang, som du setter på repeat igjen og igjen og igjen.
030. Første episoden du ser av en serie, og du vet at denne serien er bra.

031. Følelsen du får etter og ha sett en film som gir inntrykk på deg.
032. Robert Pattinson.
033. Når du ser et virkelig fint bilde.
034. Når noen spør om dere skal finne på noe.
035. Å oppgade en fin blogg.
036. Glee.
037. Å spille gitar.
038. Når du får koselige kommentarer.
039. Når du ser lønninga har kommet inn på konto.

040. Akkurat når flyet har lettet.
041. Når en valp vil leke.
042. Helgefølelsen.
043. Når du er ferdig med en artikkel.
044. Når man har tatt et skikkelig fint bilde, som man vet at man kommer til å huske.
045. Når man hører noe man vet at man alltid vil huske.
046. Når du har fått et par sko i posten som passer perfekt.
047. Når du finner noe fint på et loppemarked, som er billig.
048. Når man ser på bilder som betyr noe spesielt.
049. Å hoppe på trampoline.
050. Å vinne en kamp.
051. Å vite at noen er stolt av deg.
052. Første biten når man spiser sushi.
053. Første sommerdagen etter vinteren.
054. Når du drar til utlandet, og varmen slår i mot deg når du går ut av flyet.
055. Å ha et hotellrom sammen med venner.
056. Å vite at noen venner er de ekte vennene dine.
057. Å kjøre fort på scooter.
058. Å stå på slalom.
059. Weheartit.com
060. Morsomme filmer/serier.

061. Når du ler så du gråter.
062. Chandler i Friends.
063. Å synge i dusjen.
064. Å danse.
065. Landslide med Glee cast.
067. Iskrem.
068. Strawberry daiquiri.
069. Kattunger.
070. Når to personer får hverandre i slutten av en film.
071. Å vite at det er noen der ute som du kommer til å ende opp med.
072. Å vite at man (mest sannsynlig) skal bli mamma. En dag.
073. Å vite at man har hele livet foran seg til å gjøre akkurat det man vil.
074. Mango-is.
075. Kjærlighet.
076. Å vite at du kan gjøre en forskjell.
078. Rosa sløyfer.

079. Rosa ballonger.
080. En kjole som du kan bruke når som helst, hvor som helst.
081. Å tenke på at en dag skal du gå nedover kirkegulvet med verdens fineste brudekjole.
082. Gutter som lukter godt.
083. Å begynne å smile under et kyss.
084. Jorbær-banan-smoothie.
085. Å våkne før vekkeklokka ringer.
086. Når noen sier hei/good day.
087. Å sitte på undergrounden i rushtida.

088. Å tenke på at en dag skal jeg bo i London.
089. Skryt.
090. Middagsrester til frokost.
091. Når du ser at noen andre er lykkelig.
092. Folk som smiler på bussen.
093. Kald iste.
094. Når du hører regnet mot ruta.
095. Powernap.
096. Når du får en overraskelse.
097. Familie.
098. Å bade i ferskvann.
099. Kjøre bil.
100. Livet.

Ps, hadde blitt veldig glad om du likte dette innlegget på bloglovin.

16:39

Haha, neida! Men sånn seriøst, Boston Terrier er nok ikke akkurat de peneste hundene. Selv vil jeg nok si at de ligner på en blanding mellom en flodhest og en gjedde, spesielt hvis du ser dem nedenifra, slik som dette, men allikevel så er de nok ganske sikkert de søteste hundene som finnes. I tillegg har de de tøffeste personlighetene.

Og sist, men ikke minst, min favoritt: ( Hihi ♥)
Jeg har faktisk aldri møtt en bedre hund en Bonita. Selv om hun kan virke som en nevrotisk stygg rotte for de som hun ikke stoler på (med andre ord alle bortsett fra noen få), så elsker jeg hu. Hu er rett og slett den beste av de beste. Når hu ligger og snorker som søren med beina opp i været eller får totalt anfall hvor hun bare løper rundt som idiot (skal prøve og få filmet det en gang, skjedde senest i stad) så vet jeg faktisk ikke om noe søtere. Hu er sykt smart, og elsker og gå laaange turer med Ricki (en ulvehund…) Og selv om hu er liten og praktisk, sånn som alle Boston, så er hu som en gigantisk hund og krever mye mosjon. Ganske utrolig at en så liten sak kan gi så mye glede.

I dag har jeg bare ligget ute (smiiiil) med valpene og de andre hundene, og lest til norskprøva jeg har i morgen. Men fysøren, det er drygere enn å kjøre scootere, og de siste sidene, herregud, jeg har ikke engang kommet meg igjennom dem. Har skrevet notater, så skal snart printe de ut og lese litt på de, men må bli ferdig med pensum. Gad, snakk om tørt stoff.