Bra det er flest hverdager

10.02.2016 - 8:55 pm // Hverdag

lpool kopi- How it really looks when taking pictures… – 

Klokken nærmer seg åtte, og før jeg kan ta kveld med serie på macen og lys tent på soverommet er jeg nødt til å forberede litt jobb innenfor morgendagen. Den absolutt største fordelen med å være freelancer/drive egen bedrift, er jo at alt legges opp etter hvordan du selv ønsker det. Istedenfor å måtte være på jobb til et visst klokkeslett, kan jeg noen dager velge å jobbe kvelden fremfor formiddagen, eller omvendt. Ulempen er jo så klart at det ofte går utover nattesøvnen fordi at det til tider kan bli litt sent, og jeg klarer ikke helt å gå rett fra å jobbe til sengs. Trenger alltid litt avkopling, denne sjelen her! Det innebærer helst lesing av bøker eller en serie med en tekopp i hånden. Eller Chris Stapleton på høyttaleranlegget.

Men, jeg er hjemme igjen fra en fortreffelig fin tur i Liverpool. Skulle jo unne meg det ene og det andre, men på grunn av kursen kjøpte jeg bare mat og det “mest nødvendige”. Selvsagt ikke det mest nødvendige, men ting som jeans, shampoo og balsam. Pengene fikk jo likevel ben å gå på, så jeg har jo faktisk shoppet litt fant jeg ut når nettbanken ble sjekket. Oh well, greit å unne seg litt når man har jobbet hardt selv om jeg føler at jeg ikke sitter igjen med noe jeg kan ha i mange år fremover. Bortsett fra minner da! Men neste gang blir det altså en konkret liste jeg skal gå ut i fra, og aller helst en veske jeg drømmer om ;-)

Det var ellers litt sjokk å komme i gang med hverdagen igjen, og jeg har jobbet som en helt for og ta igjen det forsømte. I dag var det den, unnskyld ordbruket, helsikes laben i eksperimentalfysikk og fem timer med Dopplereffekt-forsøk har satt sitt spor. Lydkilder med høy frekvens har surret i bakgrunnen i hele dag så jeg la meg i senga med en gang jeg kom hjem og kjente at jeg trengte litt stillhet, rett og slett. Men hverdagene er de jeg liker best, og som jeg sa til kjæresten, så er jeg glad det er de det er flest av!

I morgen smeller det

04.02.2016 - 10:06 pm // Hverdag

DSC_0127 kopi

Jeg ligger i senga nydusja med alle de typiske “i morgen skal jeg ut og fly”-ritualene mine, som å krølle håret, smøre hele kroppen med fuktighetskrem og fiksing av negler. Flyet til England går ikke før 18:30 i morgen, så jeg har jo god tid. Men før den tid skal jeg en tur til verdens beste mamma som ligger på sykehuset, og deretter har jeg tre jobboppdrag slag i slag som gjør at tidsmarginen min i morgen er veldig liten. Faktisk har jeg kun ett minutt til overs for å rekke det aller siste på min to do-liste før jeg skal til flyplassen, så jeg stresser allerede her jeg sitter. I morgen smeller det, altså!

Men, i enden er det jo også noe godt som venter på meg: jeg gleder meg så mye til å sette meg på flyplassen med all jobb og obliger for denne uken ute av hodet mitt, og ta et glass cava før avreise. Vi lander ikke så altfor sent i Manchester, men så skal vi jo komme oss avgårde til Liverpool, sjekke inn og få hotellrom, så vi rekker nok ingen verdens ting i England på kvelden utenom en god middag. Håper jeg. Det er faktisk første gangen jeg flyr så sent for en weekendtur. Normalt tar vi 06:40-flyet, men med tanke på at tre av oss har jobb i morgen og Haakon har litt skolearbeid han skal gjøre, viser det seg å passe ganske så bra. Selvsagt kjipt at man “mister” en dag i England som man betaler hotellopphold for, men vi har jo til gjengjeld tre hele dager der borte som går bort til fotballkamp, shopping, mat og vin. Jeg gleder meg!

Om du forresten leser dette nå bør du legge til fysikkunioslo på Snapchat. Jeg har nemlig hatt kontrollen over kontoen der i dag, så om du vil følge meg som fysikkstudent i en dag rekker du det fortsatt! Hvis ikke legger jeg ut hele MyStoryen i morgen en gang ;-)

Små gleder

30.01.2016 - 11:01 pm // Hverdag

Det er så deilig og endelig ha flyttet inn i noe større, hvor ikke alt sentrerer seg i ett rom. Nå kan jeg gå på soverommet, hvor det altså står en 180-seng, og lukke døra om jeg vil være alene eller vil se på en jentefilm som kjæresten tydelig ikke er så fan av. Jeg kan også tenne fire stearinlys og plassere de på en ny lysestake ved siden av TVen (!!). Små gleder, små gleder.

Denne uken har gått skrekkelig fort, og jeg har egentlig bare rukket å gjøre det jeg må gjøre og ikke alt jeg burde gjøre og vil gjøre. Mange kursive ord der, men litt sånn har uken min vært. Jeg har tatt et valg som innebærer at jeg ikke skal ta MNKOM3000, og grunnene er litt forskjellige. Det koker vel ned til at jeg følte det rett og slett ble bortkastet bruk av tid, og faget var dessverre ikke som jeg drømte om. Synd, men da får jeg heller tatt svingninger og bølger som er et obligatorisk fysikkfag. Hvorfor vente når jeg kan ta det nå? Det er skikkelig hardt, men læreren er jo fantastisk og så har jeg Lives ved min side så da skal jeg klare å komme meg igjennom det.

Selv om klokken ikke har rundet ti enda, ligger jeg nå klar i sengen for å sove snart. Jeg hadde store planer om å sove lenge i dag, men når noen i bygget man bor i (rettere sagt: bygget over gata) bestemmer seg for å ha nach klokken seks om morgenen og spille så høy musikk at senga mi rister, gikk jo den planen ut av vinduet. Har til tross for det gjort ærend som ikke innebærer skole i hele dag, blant annet fire timer med dugnad. Med det sier jeg meg fornøyd med dagen, og skal krype inntil en fin en som ligger ved siden av meg og sovne tidlig <3

Samboere i pappesker

26.01.2016 - 6:59 pm // Hverdag

DSC_0335 kopi2- My my my love ♥ -

I snart én uke har samboeren og jeg bodd i pappesker. Å flytte over saker og ting til nytt sted, når man samtidig venter på at tidligere beboer skal komme seg ut, har vist seg å være en utfordring. Ikke bare for oss som par, men for meg. Jeg har en ikke-eksisterende tålmodighet og jeg har til tider latt det gå utover Haakon. Ikke noe jeg er stolt av, men nå ser det ut til at vi har kommet oss over til den andre siden.

Det mangler fortsatt en haug med ting som må på plass, og vi har egentlig fortsatt bare ett rom. Forhåpentligvis kommer tidligere beboer i kveld for å fjerne resten av sakene sine, så vi endelig kan sove i en seng igjen og ikke på et gulv! Når jeg i tillegg til at dette har jobbet med obliger i en utslitt lenestol, og våkner opp trøttere enn når jeg la meg har jeg måttet bite i det sure eple noen ganger. Som blant annet har innebært å gråte i dusjen flere ganger. Jeg. Er. Så. Sliten. Til tross for at jeg bare er i gang med andre uken på fjerde semester.

Nevnte jeg at jeg var sliten? Jeg har laget en oversikt over alle frister og eksamener denne våren, og selv om jeg ikke har slutteksamen i alle fag har en annen eksamen falt midt i den uken vi har hjemmeeksamen i kvantefysikk. Hvordan jeg skal overleve det, vet jeg ikke så jeg vurderer faktisk å droppe det ene faget. Skrivekurset er også utfordrende, men jeg har levert den første oppgaven og er godt i gang med min første oblig i kvantefysikk. Foreløpig er det morsomt, med en stor arbeidsmengde. Verre blir det når det vanskelig, med stor arbeidsmengde.

Men jeg kommer i mål en gang, og om vi overtar det andre rommet i kveld skal jeg sprette proseccoen. Når jeg tenker meg om, tror jeg faktisk jeg skal gjør det uansett. Det er bare tirsdag én gang i uka, ikke sant?

Kvantefysikk, eksperimentalfysikk, hva-da-fysikk?

20.01.2016 - 9:13 am // Hverdag

labjournal

  • To nye fag jeg har dette semesteret er eksperimentalfysikk og kvantefysikk. Jeg tror jeg skjønner minst like lite av disse fagene som du som leser gjør, så jeg sier bare at det er fysikk hittil. I tillegg har jeg faktisk to andre fag, så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal overleve. Men, når andre gjør det hvorfor kan ikke jeg?
  • Det ene andre faget jeg tar er et skrivefag, som handler om skriving og formidling. Det er egentlig ikke beregnet for 2-årsstudenter, men istedenfor å ta det tredje året bestemte jeg meg for å satse litt så da blir det altså fire fag dette semesteret her. Det er jo faktisk ikke slutteksamen i mer enn to av fagene, men til gjengjeld blir det SÅ mange obliger, rapporter og annet jeg må gjøre underveis så det kommer vel til og føles ut som én eksamen i uken. Minst. 1, 2, 3, pust.
  • Har jeg fått meg en samboer! Kjæresten og jeg skal fortsatt bo her vi gjør, men vi flytter altså sammen på to rom som gjør at vi får separat stue og soverom. Etter over ett år på ett rom med en seng som altså er sofa, spisebord og seng er det deilig å tenke på at jeg skal få en sooofa! Og et TV-bord! Og at jeg blir nabo med selveste Marte Julie, aka. min kloning. (Eller, jeg er vel hennes kloning).
  • Og ikke nok med det: jeg feirer innflytningen med å sende kjæresten vekk, og invitere mamma til Oslo for sushi og vin. Finnes vel ikke bedre feiringer?
  • Etter timen i eksperimentalfysikk på mandag, gikk Live, Sebastian og jeg på Akademika og kjøpte oss labjournaler. Rød, grønn og rosa. Når man kjøper rosa labjournal vet man at man skal gi alt.
  • Går jobbingen bedre enn noensinne! Jeg har faktisk fått for mange henvendelser, så jeg sender de videre til kollegaene mine. Vi jobber med en hjemmeside, som forhåpentligvis kommer opp i løpet av denne uken her.
  • Kom jeg på at det nye faget innebærer en presentasjon, så vidt jeg har forstått? Det fikk meg akkurat til å revurdere hele greia, men så kom jeg også på at et nytt år innebærer at jeg skal gjøre noen ting som er litt utenfor min komfortsone. Å snakke om fag, eller hva det enn blir, foran fremmede er virkelig ikke innenfor min komfortsone.
  • Er klokken litt over åtte, jeg drikker energidrikk og forbereder meg for dagen. Har mitt første seminar i dag i mitt nye skrivefag, MNKOM3000, og jeg vet ikke helt hva jeg går til. Å skrive essay er for lengst glemt, men engelsk var mitt favorittfag på skolen så jeg håper skrivegleden kan trumfe usikkerheten min (og ja, jeg vet at engelske og norske essays ikke er det samme).
  • Vet jeg ikke hvordan jeg skal kombinere skole, jobb, venner, kjæreste, familie og alt det der helt enda, så istedenfor fortrenger jeg det og ser på restauranter i Liverpool. Vi har allerede booket en, og det ble selvfølgelig ikke noe annet enn et burgersted. Den helgen skal jeg virkelig spise og drikke hva enn jeg vil og føler for. 
  • Drakk jeg her om dagen trippel espresso på tom mage fordi jeg var sulten og ikke hadde mat før i kveld, og det var faktisk det eneste jeg hadde i kjøleskapet med litt kalorier. Det endte opp med at jeg begynte å skjelve og rett og slett ble drit dårlig. Never again.

Litt punkter om de siste dagene. Føler alt er et stort rot når man ikke helt vet timeplanen sin etc. så da kan det være greit å systematisere litt, så livet føles litt mindre rotete. 

Willie

16.01.2016 - 9:44 am // Hverdag

snow-3 kopi

Klokken har ikke rukket å slå ni enda, men jeg sitter med tente lys, en kopp kaffe i hånda og macen foran meg. Jeg skulle egentlig ikke dra kortet for noe før jeg skal til Liverpool, men i går var jeg i sentrum og gikk forbi Nespresso og da var jeg jo simpelthen nødt til å røske med meg to esker med karamellsmak og én eske av den rosa med blomsteraktig smak. Om du kjenner til Nespresso vet du sikkert hvem jeg mener! Selv om det ikke akkurat er billig, så trøster jeg meg med at jeg får 30 kopper her hjemme for samme prisen som jeg ville betalt for tre enkle cappuccinoer ute.

Min morgen hadde vært perfekt om jeg hadde fått startet den med Willie Nelson ovenfor her. Kjært barn har mange navn, og Wilma går blant annet som Willie Nelson. Jeg skulle jo egentlig ikke hjem før Liverpool, men sånn som det ser ut nå vurderer jeg å reise hjem neste helg. Tanken på og ikke kunne nusse valpen min (som absolutt ikke er en valp, hun er en stooor, voksen dame med en helt egen personlighet, men down side med å ha en liten hund er jo at de er valpestørrelser for alltid nesten!) gjør at det knyter seg litt i magen. Men samtidig så blir det lettere å være borte fra frøken Diva jo lengre tid det går mellom hver gang. Livet som hybelbeboer ass! Tror ikke det er noe bedre enn å være hulebeboer til tider.

Noen ganger lurer jeg på om det bare er vi som gir hunden vår en menneskelig personlighet, eller om det er noe mange gjør. Ofte når noe skjer sier vi “Dette ville Wilma likt”,  “Wilma synes ikke dette var noe fint”, “Hva sier Wilma til dette, hæ?” eller “Wilma hadde ELSKET og vært på denne restauranten!”. Det er jo litt av sjarmen med og ha hund synes i hvert fall jeg, og til tider er jeg helt sikker på at hun forstår akkurat hva vi mener og så klarer hun å uttrykke hva hun mener. Det gjør liksom hverdagslige ting litt ekstra morsomt!

SNOW

14.01.2016 - 6:33 pm // Hverdag

snow kopi

snow-2 kopi- Driving home for christmas weekend -

På mandag starter jeg på skolen igjen med innføring i eksperimentalfysikk fra 12 til 17, og ettersom at kjæresten foreløpig har fri hver onsdag og torsdag reiste vi hjem en tur på tirsdag ettermiddag. Det ble masse Wilmanuss, pizza og rødvin til kvelds og x antall episoder av Six Feet Under (som vi nå er ferdig med. Anbefales!). I går var vi en tur hos mamma, som bor så langt unna sivilisasjonen som det er mulig å komme. Men er det én ting jeg misunner hun, så er det de koselige veiene nå som det er snø! I Oslo har vi trikkespor og busstopp, mens på landet har de grantre og snødekte veier. Måtte stoppe bilen og ta litt bilder mens vi kjørte, for jeg elsker virkelig veiene når det er som nå. Føltes faktisk ut som at jeg hadde vinterferie på ordentlig! Typisk at det ikke så sånn ut før jul, men bedre sent enn aldri.

Jeg har brukt dagen på jobb, og skal snart dra avgårde for undervisning. Aller først skal jeg drikke noen liter med te, for jeg er gjennomfrossen fra topp til tå for øyeblikket. Oslo kunne ønske meg velkommen med NYC-aktig tilstander, og jeg kan ikke si at jeg liker det. Heldigvis har jeg sokker strikket av mamma, en ny tekopp som rommer minst én liter vann og tepper jeg kan ta rundt meg!

Ranet på høylys dag

06.01.2016 - 12:28 pm // Hverdag

I går ble jeg ranet. Teknisk sett var det ikke meg, men bilen min. En eller annen idiot presterte, midt på lyse dagen i Oslo hvor det er mange andre biler parkert, å bryte seg inn i min låste bil, grave seg under setet mitt og hente det som lå der. For det ble faktisk gjemt. Jeg har aldri følt en så stor forakt mot menneskeheten som jeg gjorde i går, og det at noen stjeler ting som åpenbart ikke tilhører dem gjør meg mektig forbanna.

Dagen startet relativt dårlig med at en jeg hadde avtalt et intervju med en som skulle sende det via e-post, som plutselig ikke hadde gjort det allikevel. Flere telefonsamtaler senere presterer vedkommende å bryte avtalen totalt ved å skru av telefonen sin, og da satt jeg der med bare noen timer til deadline og måtte altså finne en ny å intervjue for og få sendt inn. Det er greit at man ikke vil bli utlevert i en avis, men da sier man heller ikke ja i førsteomgang. Og da sier man i hvert fall IKKE ja i andre omgang! Kjente jeg ble virkelig forbanna når jeg ringte for femte gang uten av vedkommende tok telefonen, men heldigvis for meg var det en annen hyggelig sjel som stilte opp.

Men så gikk dagen til helvete derifra. Mens jeg var på sykehuset med mamma så en annen stakkarslig sjel seg sitt snitt til å bryte seg inn i bilen min og stjele det som lå der. Jeg ble så forbanna, at jeg kunne drept han/hun som gjorde det. Det er så lavmål som det kan få blitt! Mye kan ikke erstattes, som for eksempel det fineste bilde av bestemoren min jeg har gått med i lommeboka så lenge jeg kan huske, og jeg hadde til og med handlet noen varer som er utgått modell som lå i en pose, som faktisk var det siste igjen i butikken. Jeg orker ikke engang å ramse opp resten, for jeg vil helst glemme hele episoden. Om karma eksisterer håper jeg vedkommende får seg en midt i fleisen, for sånt her er rett og slett ikke greit.

I dag må jeg derfor kjøre rundt omkring for å samle inn kort som ble stjålet, som førerkort, bankkort og liknende. Fryktelig irriterende! Skulle gjerne brukt dagen på å reise til min gamle kjemilærer, drikke kaffe og lese, mens jeg istedenfor blir sittende i en bil over noe som føles ut som hele Østlandet for og ordne med alt jeg må ordne opp i. Velkommen tilbake til Oslo, liksom!

Å være tilbake

04.01.2016 - 11:00 pm // Hverdag


Jeg trodde det å skulle komme tilbake til Oslo skulle være litt mer ille enn det faktisk var. Ikke det at Oslo er ille i seg selv, for jeg elsker virkelig Oslo. Her har jeg kaffebarer på hvert hjørne, om jeg trenger noe på en spesialbutikk tar det meg én tur med trikken eller t-banen, også er jeg fremme. Det er sushisteder innen noen få kilometers avstand, og treningssentre er rundt typ ethvert hjørne. Nåja, også har jeg såklart alle vennene mine her, samlet på ett sted. Så sånn sett er det bra å være tilbake igjen.

Men, så var det det med å komme tilbake hit jeg bor. Jeg er så lei av å bo der jeg bor, at det er en grunn til at jeg helst reiser hjem hver eneste helg. Student og hybel er virkelig ikke alltid en god kombinasjon, og at jeg ikke har eget kjøkken er virkelig det som tar knekken på meg. Så sånn var det å komme tilbake til Oslo. Det er kaldt, det er fortsatt litt feriemodus og jeg har ikke mitt eget kjøkken hvor jeg kan lage espresso på ovnen når jeg vil eller sette over en kjele med nykokte egg.

For å gjøre det beste ut av det tok kjæresten og jeg frokosten på en kafé i dag tidlig før han dro på skolen og jeg dro på jobb. Noen ganger må man gjøre det beste ut av det, og en kafé med to minutters gåavstand fra utgangsdøra er det jo bare Oslo som kan by på for meg. Etter at jeg var ferdig med jobb, dro jeg hjem, tente syv lys og lagde te, dro frem dyner og smalt opp Six Feet Under. Denne uken har jeg fortsatt feriemodus fordi at skolen ikke har startet igjen, men jeg har mange undervisningstimer som både krever planlegging og gjennomføring, så jeg har nok å gjøre for og få dagene til å gå. Høydepunktet blir dog likevel å besøke min gamle kjemilærer på onsdag! Akkurat dét tror jeg skal bli riktig så fint, for han har jeg ikke sett på lang tid.

Mitt 2015

02.01.2016 - 10:00 pm // Hverdag

Jeg tok en pause fra bloggen, og egentlig livet generelt, når eksamensperioden stod på som verst. Grunnen er enkel, og oppsummerer mitt 2015 ganske så enkelt.

2015 for meg har vært det beste året i mitt liv så langt. Jeg har mistet noen venner, men jeg har fått noen andre. Jeg sitter igjen med noen få, men nære, som jeg vet er der selv om jeg ikke snakker med de hver dag. At noen veler å bryte kontakten fordi man blir kjent med andre, er deres valg, og at jeg velger å bryte kontakten fordi at vi har glidd fra hverandre, er mitt valg. Og sånn er det. Jeg har gjort om litt på studieteknikken min, prioritert hva jeg har følt at er riktig, og fått bedre resultater av det.

I 2015 har jeg startet mitt eget firma, som faktisk går som det suser. Jeg elsker å undervise, og jeg elsker gleden jeg gir andre når de klarer hva vi har jobbet med, eller når jeg forklarer noe som gjør at de forstår pensum. Jeg har hjulpet andre til å bestå eksamen, og jeg har hjulpet andre med og forstå matte. Det er en glede jeg kjente på når jeg først jobbet på Steinerskolen, som jeg gjorde på nytt i 2015, som jeg i 2016 har veldig store planer om å fortsette med.

I 2015 ble jeg sammen med kjæresten min. Han jeg så vidt ble kjent med i desember 2014, som jeg snakket om i passkontrollen på JFK i New York, og som jeg altså ble kjæreste med i 2015. Han som er der for meg hver eneste dag, og som uten tvil har gjort livet mitt bedre. Tryggere. Finere. Vi har så mange felles interesser, vi elsker å gå ut og spise middag, men vi elsker også å se serie i senga med Wilma. Han som drar meg med på ferie i Norge, på hytta i Sverige, og på sjøen i Tønsberg. Han som jeg kan ringe når som helst, og han jeg sovner ved siden av hver eneste dag. I 2015 fant jeg han som er min bedre halvdel.

I 2015 var jeg i New York City for første gang, noe jeg har drømt om så lenge jeg kan huske. Jeg holdt på å dø av kulde, men jeg opplevde så utrolig mye. Jeg så Empire State Building, var på toppen av Rockefeller Center og drakk cosmopolitian på Manhatten. Som by the way er det verste jeg har smakt i mitt liv.

Men, 2015 har også vært mitt verste år så langt.

I 2015 fikk vi vite at mamma har kreft. Ikke bare én type, men to forskjellige krefttyper som ikke har sammenheng med hverandre. Den sterkeste, fineste og viktigste personen i mitt liv, fikk i løpet av et halvt år beskjed om at alt var bra, for og så finne ut at hun har to ulike krefttyper hun må kjempe imot. Kreft. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle ha et nært forhold til det, men så sitter man der altså selv, og så har det faktisk hendt meg. Man tenker jo det skjer ikke meg, men joda. Din store helt kan faktisk få kreft.

Å miste noen av sine nærmeste venner man glir fra hverandre går helt i glemmeboka når man står ovenfor noe så skummelt som kreft. Og det har preget mitt 2015. Eksamensperioden ble satt på vent, og selv om jeg fullførte alle eksamenene og fikk bedre resultater enn jeg kunne drømt om, så betød det liksom ingenting. Ingen verdens ting har den karakteren å si. Til gjengjeld har jeg funnet ut av jeg vil med livet mitt videre, og jeg gleder meg til at 2016 skal bli starten på at jeg kan realisere akkurat den drømmen.

2015 er heldigvis over. 2016 er kommet, og 2016 skal bli bedre. Jeg skal ringe mamma hver dag og si at jeg er glad i hun. Jeg skal ringe bestemor så ofte jeg kan fordi samtalene med hun er virkelig de beste. Jeg skal reise hjem og klemme på Wilma så ofte jeg kan, og jeg skal jobbe til jeg blir stolt av meg selv. Jeg skal spise sushi med venner, se filmer med Filklubben, og dra på countrykonserter med Stine. Jeg skal sovne ved siden av kjæresten, og jeg skal drikke kaffe til jeg hater det. Jeg skal få ny kunnskap, ikke bare om fysikk, men om alt jeg interesserer meg for. Man trenger ikke å studere noe, for å lære. Før hatet jeg kjemi, men de siste dagene har jeg lest litt kjemi på egenhånd, og jeg synes det er gøy. Skikkelig gøy. Og det er dét læring handler om. Jeg skal lese om ting jeg finner interessant, og jeg skal lære noe nytt hver eneste dag. Men det aller viktigste: jeg skal være med de jeg er glad i, og jeg skal leve hver dag som om det var den siste.