Min siste skriftlige eksamen?

05.10.2018 - 1:53 pm // Fysikk,Studier

For de av dere som har gått, eller går, på UiO vet dere om Silurveien: stedet man kun drar til når man skal ha eksamen. Å si at jeg bare har dårlige minner derifra er kanskje feil, men en skriftlig eksamen er altså noe av det verste jeg vet, selv når jeg føler meg veldig godt forberedt. Det er langt unna, til tider utrolig sure eksamensvakter som tar jobben som nettopp eksamensvakt altfor høytidelig og ikke minst skal du prestere. Der og da tror du alt avhenger av hvordan du gjør det på den eksamenen, mens i realiteten er det jo egentlig bare en liten del av et stort puslespill. Men, etter 18 pluss eksamener på bachelor hvorav bare to var muntlige så har det etter hvert blitt en god del eksamener som har blitt avlagt på Silurveien. For ikke å snakke om at hvert fag hvert semester har hatt en midtveiseksamen, sånn mer eller mindre. Med andre ord: jeg har kommet frem til at jeg har hatt cirka 30 skriftlige eksamener i løpet av en bachelor. Tretti ganger jeg har vært så nervøs at jeg faktisk har kastet opp en gang.

Jeg trodde i juni at jeg var ferdig med skriftlig eksamen, i hvert fall på Silurveien, da jeg avla min siste eksamen før jeg offisielt kunne si at jeg hadde en bachelor i Fysikk, astronomi og meteorologi (jeg blir altså aldri lei av å si det der! HVORDAN skal det bli når jeg får en master?), men neste uke har jeg en midtveiseksamen i et fag som heter medisinsk bioinstrumentering som varer i to timer. Det er alle hjelpemidler tillatt (enda verre om du spør meg) og vi har allerede fått sett deler av eksamenen så vi er litt forberedt. Den teller 40 % av karakteren, og så er slutteksamen muntlig en gang i slutten av november/begynnelsen av desember. Jeg skal ikke legge skjul på at på masternivå har jeg et høyere karaktermål enn på bachelor (da trenger man “bare” å få en C for å komme seg videre, vil jeg komme meg videre fra master, som vil så doktorgrad, er man mer eller mindre nødt til å få over B i snitt for å ha en sjanse), men jeg har ikke satt A i alle fag som mål. Jeg vet jo ikke helt kravene for en muntlig eksamen på masternivå i fysikk, men jeg skal gjøre mitt beste, også fordi læreren i dette faget er så utrolig flink!

For hva er egentlig medisinsk bioinstrumentering? Kort fortalt har læreren lagt opp hver time med en case: vi får møte en (ekte) pasient som tidligere har vært innlagt på sykehus, vi får høre om symptomer og ulike medisinske undersøkelser som har blitt gjort og prøveresultater. Dette kan være alt fra MR-bilder til måling av pH i blodet. I hver time får vi lære om en haug av ulike målemetoder eller operasjoner som gjøres på et sykehus i dag. Dette kan for eksempel være: hvordan måler vi cardiac output? Hvordan måler vi oksygenkonsentrasjonen i blodet? Hvordan kan vi bruke ultralyd når vi opererer en pasient? Hva er fordelen med ultralydoperasjon versus electrosurgical operasjon? Hvordan måler vi blodtrykk (dette fikk vi teste i virkeligheten ved at vi fikk hvert vårt eget stetoskop!) og hvordan kan vi gjøre det på enklest mulig måte med best mulig resultater? På slutten av hver time kobler vi alt sammen- undersøkelser, prøveresultater og så får vi vite hvordan det gikk. Hva var feil? Overlevde pasienten? Hvordan kan pasienten leve med dette?

Hittil har vi hatt 8 ulike caser. Det er rart å tenke på at dette er virkelige mennesker med virkelig familie rundt seg. For oss blir det jo bare tall på en powerpoint. Det har vært utrolig spennende, men til tider også altfor mye. I hver time er det mange ulike tester som gjøres, og bare det å måle pH i blodet kan f.eks. gjøres på flere forskjellige måter (vi har lært om tre ulike metoder). Så er vi nødt til å sammenlikne disse metodene, veie fordeler og ulemper opp mot hverandre, og så er jo det bare én av mange tester som gjøres. Det er med andre ord utrolig mye å holde styr på, men heldigvis (om jeg kan si det sånn?) kan vi ha med notater på eksamen slik at vi “bare” kan slå opp om vi ikke husker detaljer. Jeg sier “bare” fordi jeg tviler helt ærlig på at vi får tid til å bla så mye når det er fire oppgaver på to timer.

Uansett, jeg gleder meg til hver time i dette faget selv om jeg skal innrømme at når det kommer til elektriske kretser, amplifier og impedanser sitter jeg der som et stort spørsmålstegn. Når læreren derimot begynner å snakke om ulike hjertesykdommer og måter vi kan gjøre målinger for å finne ut hva det faktisk handler om sitter jeg som et tent lys. Da får det meg til å tenke om jeg kanskje ikke skulle studert medisin allikevel istedenfor? Men så synes jeg plutselig at det tekniske rundt slike pasienter er minst like spennende, og da innser jeg at fysikk kanskje er minst like så kult som medisin. Bare med bedre fremtidsutsikter for fast jobb når jeg er ferdig!

Legg igjen en kommentar
(Alle kommentarer må godkjennes.)