Hverdagsglimt

28.08.2018 - 10:07 am // Hverdagsglimt

Forrige uke var en fin uke! Selv om det til tider er høst i lufta og jeg kjenner det helt inn til ryggraden når det kommer et vindkast med kald vind (på den gode måten, hvor man går og smiler fordi man gleder seg så mye til ordentlig høst) så var det også tid til å sitte på terrassen med lunsj ute i sola og solbriller på nesa. Det er hverdagsglede det, når man kan sitte med samboeren ovenfor seg, kald ferskpresset juice i glasset og et par wienerbrød ved siden av kaffen. Jeg mener, bare se hvordan glasset bryter lyset! Fyller jeg snart 24 år eller 80?

Noen ganger lurer jeg på hvor gammel jeg egentlig er. Jeg velger muggost fremfor søt dessert, tidlige kvelder med en kopp te og en god bok fremfor å dra på byen, jeg syr ødelagte klær fremfor å kjøpe nye og jeg drømmer alltid om A4-livet med stasjonsvogn og leggetider. Jeg lever kanskje litt for mye i fremtiden som om jeg var nærmere pensjonistalderen enn studentalderen, men så er det jo også de stundene man kanskje husker mest. De med wienerbrød og kaffe på toppen av Pilestredet en helt vanlig tirsdag. 

Avokado, du hellige avokado! Jeg har dog begynt å kutte ned på avokadospisingen. Visste du at noen påstår at det å lage én avokado krever rundt 70 liter vann? Og avokado blir jo produsert på steder hvor det ofte er vannmangel, noe som igjen rammer lokalbefolkningen. Ergo har antall avokadoer jeg spiser blitt redusert, men til gjengjeld får jeg stor glede av denne avokadoen vi plantet i jorda for godt over ett år siden. Vi steller med den som om det gjaldt livet, og endelig har den kommet seg. Jeg drømmer om at den skal bli enda litt høyere og kraftigere, men jeg vil jo ikke ende opp med et gigantisk tre, så balanse er nøkkelen. For at en avokadostein skal bli til en plante må du 1. smøre deg med tålmodighet (jeg tror vi nærmer oss 1 1/2 årsdag med denne planten?), 2. gi den masse vann og 3. sørge for at den får riktig med lys. Balanse, balanse, balanse.


Snakker om balanse. Forrige uke var jeg på fem gruppetimer akkurat slik jeg ønsker; to interval spinning 45, én TRX-time, én interval running 30 (klokken 07:15 og jeg overlevde!! faktisk en av de bedre timene jeg har vært på) og yoga. Jeg meldte meg på en yogatime midt i uken for å strekke ut og få en pause fra harde økter, også kommer jeg dit og blir svett og støl dagen etterpå. Følelsen av en skikkelig god time med yoga er det lenge siden jeg har følt på, du vet hvor du føler deg helt zen og rolig innvendig. Jeg prøver å finne tilbake til det igjen, men så langt tror jeg faktisk at jeg får mer ut av Yoga with Adrienne før jeg legger meg.


Vi brukte helgen på Kolbu og som Haakon sier: å komme hit er som å reise på hytta. Da jeg gikk ut søndag morgen for å lufte hundene føltes det nesten som å være i det lydtette rommet på Blindern for det var en stillhet jeg tror jeg kanskje aldri har lagt merke til før. Egentlig hater jeg bråk (i form av at jeg ikke klarer å sove), men etter at vi flyttet til Oslo sentrum måtte jeg ta et kraftig oppgjør med meg selv og bli vant med å sove i bråk. Og nå sover jeg som en baby 70 % av tiden. De resterende 30 %  bruker jeg til å høre på folk som skriker, har fest eller Blitz-huset som har konserter…


Tilbake til balanse igjen. Hvorfor drar jeg meg ellers på trening klokken syv om morgenen 3 til 5 ganger i uken om jeg ikke kan nyte midt i uka? Tror forrige ukes høydepunkt var spontant å møte Haakon på Baker Hansen Adamstuen. God kaffe, god Napoleonskake (jeg leter etter Oslos beste!) og godt vær. Vi snakket om alt og ingenting, og etterpå gikk vi til vært vårt og møttes igjen på kvelden når det var tid for å legge vekk pensumbøker.

Dette mine venner, er grunnen til at jeg elsker å bo på toppen av bygningen vår. Soloppgangene jeg får servert på høsten og lyset på kvelden er til tider så vakre at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Noen ganger føles det ut som at jeg har hovedrollen i en film som aldri tar slutt (helt til bilene begynner å kjøre forbi og morgenrushet er i gang.. Men timen fra klokken seks til syv om morgenen er virkelig magiske).


Et annet høydepunkt var også spontant å møte Johannes i Slottsparken mens det var sommer ute. Når Dronningparken er oppe så er det få steder i Oslo som er vakrere. Her kan man sitte ved vannkanten og nyte noe av det beste Oslo har å by på, nemlig natur midt i betongjungelen vi befinner oss i.

Legg igjen en kommentar
(Alle kommentarer må godkjennes.)