Litt om ettårsdagen og cellegift

30.03.2016 - 9:44 pm // Personlig

IMG_0852 kopiI går våknet jeg opp med han fine ved siden av meg. I ett helt år (og litt til) har jeg gjort det. Tenk å være så heldig at man finner den som virkelig utfyller deg. Han er der ikke bare når ting er gøy, men også når ting er vanskelig. Når skolen er tøff, jobben er utfordrende og dagene blir litt for lange. Når jeg kommer sliten hjem fra skolen etter 12 timer og aller helst vil gråte, får han meg til å smile. Når jeg er trøtt om morgenen trenger jeg bare å snu meg til høyre, kysse han på kinnet, gå inn i stua og skru på kaffemaskinen så er dagen plutselig ti ganger bedre. Når ferien er slutt og ting er litt trist fordi at hverdagen er i gang, blir den plutselig bedre bare fordi at han er der ved siden av meg. Han holder hånden min hele veien, og ikke bare et lite stykke.

Men det er ikke bare min hånd han holder. I går skulle mamma ta cellegift. De skremmende posene man har sett på tv er plutselig rett foran deg, to meter unna, hengende på et stativ. Den ene er rød og ser ut som gift mens den andre er hvit. Datomerkingen og navnet hennes på posene gjør plutselig alt virkelig. Det er ikke lengre samtaler og ventetider, det er plutselig rett foran oss. Her og nå. Og så er hånden til mamma der, og plutselig er det ikke bare min hånd han holder, men også hennes. Den viktigste personen i livet mitt. Han er der jo for henne også! Og for det elsker jeg han litt ekstra. Takk for at du alltid er der, ikke bare for meg, men for oss. Takk for at du alltid er den jeg kan gå til når jeg er sur eller lei, og takk for at du alltid muntrer meg opp. Men aller mest vil jeg takke deg for at du står ved siden av oss i denne tiden, hvor ting er virkelig og ikke lengre bare er venting på et venterom. Takk for at du holder hendene våre når vi trenger det som mest.

2 kommentarer to “Litt om ettårsdagen og cellegift”

  1. Lise Hansen:

    Så nydelig skrevet Martine, Haakon er en fin gutt du har grunn til å være stolt av❤️ Du skriver så fint så tårene renner hos farmor, tenker også mye på det mamma og du er igjennom nå. ?

  2. Maria Hammerstrøm:

    <3

Legg igjen en kommentar
(Alle kommentarer må godkjennes.)