Dere gjør meg kvalm av å være nordmann

15.09.2015 - 10:56 am // Personlig

Det grusomme i Syria har holdt på siden 2011, og likevel er det ikke før sommeren 2015 at Norge, Europa og verden fikk opp øynene sine. For at nordmenn som sover trygt i sine egne senger skulle åpne øynene, måtte det en liten gutt til. En liten gutt som druknet i det faren prøvde å få de i sikkerhet. Han valgte å ta med familien sin på en gummibåt hvor sjansen for å overleve var liten, fremfor å bli i landet de kom fra. Det sier litt om hvor desperat han var, og dessverre endte det tragisk. Det måtte båter overlastet med flyktninger, døde kropper i havet og desperate foreldre til, før vi åpnet øynene. Og likevel er det ikke det som opptar oss mest: det er hvorvidt vi skal slippe inn 8000 flyktninger eller ikke.

I Norge er vi over 5 millioner mennesker. 8000 flyktninger er ikke engang 1 % av innbyggerne våre. Det er ikke engang en 1/2 %. Det er omkring 0,16 %. Ingenting. Likevel går det debatter om vi har råd til det eller ikke. Voksne folk på facebook; bestemødre, mødre, fedre og ungdommer, sitter og deler lenker, kommenterer statuser og delinger hvor de viser forakt for at de skal ta imot flyktninger. De er redde for det som er “vårt”. Det som er “vår” økonomi. For de har jo tross alt gjort så ekstremt mye for å skaffe denne økonomien. Det er de som stod på når landet var i krig, og det er jo de som har vært med på å etablere velferdsstaten Norge. De jobber dag og natt for at vi skal ha det bra, så da har de vel rett til å nekte flyktninger inngang til landet vårt. Det er jo tross alt vårt. Ikke deres.

Voksne mennesker kommenterer at de skal kutte støtten til Stormberg fordi de ga én dags omkostning for å hjelpe flyktninger. «Det va synd å æ som va så god kunde … ble siste gang æ kjøpte nå hose dere,» blir det kommentert. Ja, det var veldig synd. En god kunde som skal slutte å handle hos de, fordi at de ønsker å hjelpe voksne, barn og gamle som er på flukt. Babyer som må over åpne hav i gummibåter du ikke engang ville plassert hunden din på i en innsjø på fjellet. En virkelig god kunde, ja.

Men det som provoserer meg mest, er at feeden min på Facebook i stor grad handler om flyktningsstrømmen som er på vei gjennom Europa og at det er bekjente som kommenterer i hytt og pine. Dere viser forakt mot mennesker dere aldri har møtt, dere er ikke villig til å åpne dørene til landet enda jeg vil påstå at det ikke kommer til å påvirke det på noen som helst måte. Du vil fortsatt kunne gå til legen uten å betale mer, du kan bli lagt inn på sykehuset uten å betale flere hundre tusen kroner og barna dine vil fortsatt få gratis utdanning. De kommer ikke her for å stjele pengene våre. De kommer fordi de flykter for livet. Å være nordmann trodde jeg handlet om å hjelpe når man har muligheten. Stå sammen når verden er så grusom som den er. Istedenfor bruker dere tiden på å skrive dritt på Facebook og kutter støtten til bedrifter og andre som vil støtte mennesker i nød. Å være nordmann trodde jeg innebar at man var stolt av å være født i Norge. At man kunne stå inne for det. Istedenfor å hjelpe, er dere med på å gjøre meg kvalm. Jeg blir flau, skamfull og irritert. Men mest av alt blir jeg kvalm av å være nordmann. 

2 kommentarer to “Dere gjør meg kvalm av å være nordmann”

  1. Silje:

    Takk for at du skriver det jeg tenker!! Den neste som deler noe fra denne frieord nettsiden forsvinner seriøst fra vennelisten min!
    For å sitere noe jeg leste tidligere “vi har vunnet i lotto, la oss dele premien”:)

  2. Martine Ruud:

    Silje: ÅÅh, det var (for en gangs skyld) et godt quote! Vi bør absolutt dele når vi først står i den situasjonen vi står i. Har jo virkelig _ingenting_ å tape på det! Heller motsatt vei spør du meg.

Legg igjen en kommentar
(Alle kommentarer må godkjennes.)