Blogghelvete

21.12.2014 - 10:34 pm // Personlig

Så var det på tide og få dette blogghelvete på skinner igjen. Jeg tenker på det hver dag, har mange tekster som jeg vil poste, men som jeg enten ikke tør å poste eller får somlet meg til å poste. De siste ukene har gått slag i slag, og jeg har såvidt klart å puste. Enda mindre har jeg klart å sette av tid til å skrive, ta bilder eller å redigere de. Jeg har rett og slett ikke helt visst hvordan jeg skal komme i gang etter en lengre periode.

Eksamensperioden på universitetet gikk litt hardere for seg enn jeg hadde trodd. Eksamen gikk ikke så bra som jeg hadde håpet (nuvel, nå gjelder dette én eksamen), men etter et par dager med sjokk så gikk det over til at det kommer til å gå bra allikevel. Jeg har fortsatt fire og et halvt år igjen på skolebenken, og skulle det virkelig gå rett til helvete så kan jeg ta opp fag, eller faktisk ta første året om igjen. Jeg håper ikke det kommer til det, men det er i hvert fall et alternativ. Et alternativ jeg er veldig glad for at er til stede. Men nå har jeg ferie, og bøkene har ikke vært åpnet siden tirsdag kveld. Og godt er dét.

Til tross for at skolekalenderen er ferdig, så er jeg fortsatt i Oslo. Jeg har hatt to jobbvakter torsdag og fredag, og jeg jobber i morgen og på lille julaften. Natt til julaften skal jeg pakke bilen å kjøre hjemover, mens jeg skal høre på driving home for christmas. Jeg skal spille på full guffe, glede meg til at jeg endelig skal hjem til mammaen min og verdens søteste hund, og jeg skal ta noen dager med fullstendig ro og absolutt ingen internett. Akkurat sistnevnte er vel ikke et valg jeg velger selv, men når situasjonen er som den er (altså null dekning), så gleder jeg meg til å koble helt av. Jeg trenger det.

Jeg har likevel kost meg i Oslo disse dagene etter eksamen. Fått ferdig julegaver, vært med venner og drukket meg altfor full med Stine. Etter et koselig vors i leiligheta på Grünerløkka endte vi opp nede i sentrum, hvor vi var i cirka to sekunder før vi bestemte oss for å gå hjem. Det var kaldt, det var glatt, og benene mine fikk skrubbsår. Men sånn er det noen ganger, og så gjennombarka gjerrige vi er så ble det ikke noe taxi på oss, selv om Martin på telefonen sa at vi burde ta en taxi. Jeg elsker at vi har det så banka inn i oss at vi ikke gidder å betale penger på unødvendige ting, så i går brukte jeg faktisk ikke en eneste krone på byen. Og det er helt greit for meg! Tanken på å kaste bort flere hundre kroner for noe man kanskje ikke husker senere ser jeg ikke poenget i. Istedenfor er pengene satt til side klar for og bli brent opp i New York City, som faktisk er om noen få uker.

Jeg er så frem og tilbake i disse dagene, når det kommer til jul, å være ferdig med eksamen, blogge eller ikke blogge, og ikke minst det faktum at jeg har fri fra skole. Det er så rart. Og fint. I skrivende stund sitter jeg i stolen, ser snøen dale ned utenfor og innser at mitt lille Grinch-hjerte gleder seg til å komme hjem til jul. Jeg er ikke noen stor fan av julen (langt, langt, langt ifra), men jeg gleder meg til å gi fra meg gavene til menneskene som betyr mest for meg, og jeg gleder meg til å være med mamma. Jeg gleder meg til å lade opp batteriene, og jeg ser så sinnsykt frem til et nytt år med verdens beste venner, noe som til tider føles ut som verdens tøffeste studie, og jeg gleder meg til at dagboka mi skal bli fylt opp med glede, latter og tårer nok engang.

Legg igjen en kommentar
(Alle kommentarer må godkjennes.)