
Ååh, jeg er nok tidenes seriemenneske, og ser på minst tre serier at the same time. Jeg tror ikke engang at jeg kan telle på åtte hender hvor mange serier jeg ser på/venter på ny sesong/har sett på. Mine favoritter so far er Grey’s, House, Heartbeat, Rookie Blue, TBT, SATC, 90210, Glee, True Blood og så videre. Men min absolutte favoritt hittil har vært Heartbeat, og det har det vært i mange år. Vet ikke om jeg har sagt det før, men jeg mener selv at jeg er født i feil tiår. Hadde jeg valgt selv, hadde jeg vært ungdom i sekstiåra boende i England eller Amerika. Selv om det var mye dritt da, som rasisme, diskriminering osv, virker det fortsatt så bra. Penger hadde ikke den betydningen som den har i dag, og klærne var så søte!
Uansett- Pan American var kanskje det mest kjente flyselskapet på 60-tallet, og serien Pan Am handler sjokkerende nok om fire flyvertinner og to piloter; Laura, Kate, Colette og Maggie. I tillegg til de to pilotene Ted og Dean (<3) Serien har fått meg til å gråte puta mi våt flere ganger, og jeg elsker manuset, klærne, karakterene, troverdigheten og kanskje mest av alt historien. Man lærer også en del- min oppfatning har vært at kvinner på den tiden var mest til pynt, men denne serien viser karrierekvinner, ikke husmødre. Last ned og se med en eneste gang, for denne serien er så brabrabra! Menn i dag skulle vært som de var på den tiden- i dress og ordentlige manerer.
Som sagt, manuset er så bra bra bra, og det er en del quotes som har satt seg fast på hjernen min. Her er noen av mine favoritter:
Ted: She’s waiting for Mr. Right. She’s very patient. // Joe: You ever been on a submarine? There’s a lot of grey. Grey pumps, grey engines, grey gauges, grey steel. A big grey ocean trying to crush you like a tin can. So you can imagine what it’s like to come up from all that grey and see you. // Nico: I honestly can’t tell. Are you just a silly naive girl or just a master liar?
Kate: Both. I’m both. But I am also yours. // Maggie: How did Hemingway describe fear, Mr. Ortiz? Was it grace under pressure? Oh no. I’m sorry. That’s how he described courage. So, while she takes care of the me with the guns, why don’t you sit down and I’ll make you a nice cup of tea. // German Man: You speak German very well. Colette: I was forced to learn when I was a kid.
ps: jeg har tatt alle printscreenene, og gjort om størrelsene i photoshop og limt det inn på bildet, så vær så snill ikke bruk det. Om du absolutt må, kan du i hvertfall linke til meg. Takk.