empty.

28.02.2011 - 9:31 pm // London

20:18

Helt siden jeg kom hjem fra London har jeg vært tom. Ganske enkelt helt tom. Jeg har ingen motivasjon, ingen ork eller lyst til å utføre noen som helst form for arbeid, og alt jeg egentlig vil er å sove. Jeg har så mye jeg skulle ha gjort, men ingen av tingene ble gjort. Jeg skulle ha begynt å øve til prøver, men jeg klarer ikke. Jeg har ingen verdens motivasjon! Jeg trodde at videregående skulle bli faglig utfordrende, og mindre kjedelig, men jeg er jo bare på skolen. Først i dag innså jeg hvor meningsløs hele skolen er. Jeg lærer ingen ting. Ingen verdens ting. Mesteparten av hva vi gjennomgår i timene, er totalt bortkastet, eller `barneskirenn´. Det er jo liksom ingen vits i å gjøre det! Man gjør det fordi man må, men i det man gjør det, tenker man ikke over det. Det blir gjort. Ferdig med det. Neste oppgave. Ikke neste utfordring.

Alt er bare så utrolig meningsløst. Ingen ting spiller noen rolle. Det betyr liksom ikke noe. Hverdagene går uten at jeg egentlig tenker over det. Står opp, går på skolen, kommer hjem, ser tv, gjør litt lekser, ser tv, sitter på Internett, sovner. Og slik går det. Dag ut og dag inn. Og egentlig er det jævlig synd, fordi det er dette som er livet. Ikke det som kommer. Men det som er nå! Men jeg klarer ikke å tenke slik. Jeg tenker bare at `om noen år, da…´ også fortsetter det slik. Det er ikke `nå, så..´. I går for eksempel, da sto jeg opp, tok undergrounden til Nothing Hill Gate og spise på Starbucks. `One venti Strawberries and cream without cream on the top, and also a chocolate chunky chip cake, please.´Bare meg. Meg og London. Helt alene. Bare i løpet av de få timene hvor jeg var i Nothing Hill, tok undergrounden til Westfield og fikk et søtt `morning´av en random fyr som gikk forbi, tenkte jeg ikke på noe annet enn nå. Jeg tenke ikke etterpå eller i morgen, men jeg tenke bare på nåtiden. Jeg tenkte at jeg er lykkelig. Jeg er i London for søren!

Gad, for et innlegg. Jeg vet egentlig ikke hvor jeg vil med det. Vil egentlig få frem at jeg er helt tom. Jeg er totalt likegyldig til alt som er akkurat nå, og alt jeg vil er tilbake. Jeg vil hjem til London. Og om noen år (…) da er jeg der. Permanent. Da har jeg ikke en tidslinje på 4 dager. Da kan jeg være der så lenge jeg vil. Om noen år…


2 kommentarer to “empty.”

  1. kristinefargerik:

    Så utrolig trist å lese Martine, unner ingen å ha det slik! Men forhåpentligvis tar det bare litt tid å komme ut av det. Håper du kommer på bedre tanker snart, og får motivasjonen din tilbake :* <3

  2. Karina:

    Huffda, det hørtes vanskelig ut. Mine hverdager ligner veldig på dine, men jeg har ikke engang videregående å putte inn som rutine engang. Som 20-åring møter jeg forventinger om å komme igang med en utdanning hvorenn jeg snur meg omtrent, men selv om jeg er igang med søking og teorilesning (det praktiske har jeg tre års erfaring med) mangler jeg også motivsasjonen til å ha lyst til å komme igang… I dette innlegget filosoferer du på en måte mer enn hva jeg har lest i tidligere innlegg, og det syntes jeg var fint å lese, men det å føle et så stort savn unner ikke jeg heller noen som helst. Syntes forresten yndlingsbildet ditt fra London var utrolig stilig (skulle tro det egentlig var en plakat solgt på Ark, tatt av en proff fotograf), og jeg lurte på om du har mulighet til å legge det ut i større format?
    Hilsen Karina.

    Svar: Ikke for å virke som en totalt bitch, men hva skal du med bildet? :p Har liksom ikke så veldig lyst til å bare “gi bort” bildet mitt, men hvis du bruker det med å nevne meg kan jeg legge ut større filer. Må bare finne ett sted å gjøre det! Tror det kommer en side med bildene mine etterhvert. Må bare få tid til å lage den først :-)

Legg igjen en kommentar
(Alle kommentarer må godkjennes.)