God helg

18.01.2019 - 5:12 pm // Hverdag

2019 kom litt bak på meg. Etter i eksamen i fjor visste jeg at jeg hadde nøyaktig én måned med fri fra forelesninger og skole, og jeg hadde planlagt å tilbringe tiden med å slappe av og forberede meg for et nytt semester. Jeg har en tendens til å kjøre meg selv i kjelleren når det er eksamensperiode, nettopp fordi at jeg vet at når jeg er ferdig så har jeg helt fri. Problemet denne gangen er at én måned tydeligvis ikke var nok. Jeg har aldri i mitt liv sovet så lenge hver natt som det jeg har gjort denne juleferien, og jeg er fortsatt sliten. Om det er fordi at fjorårets semester var ekstremt hardt og det krever litt ekstra ferie eller om det er fordi at det tar tid å komme inn i normale rytmer igjen vet jeg ikke. Normalt tar det et par dager og så er jeg back in business, men denne uken har altså vært ekstremt tung. Det blir godt med helg om et par timer!

Den største grunnen til at 2019 kom litt bak på meg er at vi har bestemt oss for å flytte. Vi bor nå midt i Oslo sentrum i en fantastisk leilighet som vi leier av SiO, og jeg liker å si at vi bor på toppen av Pilestredet. Vi har utsikt over typ hele Oslo og har en terrasse som nesten er større enn leiligheten vår. Vi flyttet inn 23. august 2016, en dato jeg aldri kommer til å glemme, men etter nå 2.5 år i den leiligheten er det på tide med noe større og ikke minst noe eget. Fordelen med at vi nå har bestemt oss for å flytte er at vi har tid til å finne den perfekte leiligheten. Vi har bestemt oss for å flytte til Drammen, et sted verken jeg eller samboeren har kjennskap til. Jeg tok toget dit i rushen i starten av januar for å se på en leilighet, og det gikk helt fint. Selvsagt blir det en tøffere hverdag for meg rent pendlermessig. I løpet av mine snart fem år jeg har bodd i Oslo har jeg gått eller syklet til skolen, og det er altså en mye bedre måte å pendle på enn å være avhengig av buss, t-bane eller tog.

Men vi kan ikke bo her for alltid, og vi kjenner begge at det å eie noe selv frister mer og mer for hver dag som går. I tillegg vil vi ha mellom 50 og 70 kvadratmeter, to soverom, større plass for oppbevaring samt større kjøkken. Derfor må vi ut av Oslo og det kjennes faktisk helt greit. Jeg gleder meg til å bo litt mer fredelig og ikke høre sirener minst ti ganger om dagen. Vi har vært på noen visninger, vært med i én budrunde som vi tapte og til helgen skal vi på enda flere visninger. Jeg tror ikke de vi skal se på til helgen er riktig for oss, men man vet jo aldri. Plutselig er vi de eneste som er med i budrunden eller så er leiligheten finere i virkeligheten enn på bildene. Vi har ikke noe hastverk med å flytte, så vi har altså tid vi kan bruke på å titte, eventuelt være med i flere budrunder uten å føle at verden går under om vi taper budrunden, og så kommer vi nok i mål til slutt. Jeg prøver å ikke la de negative tankene overstyre hva jeg føler, for jeg skal jo ikke legge skjul på at da vi tapte budrunden så tenkte jeg vi kommer jo aldri til å finne noe. 

Men vi kommer til å finne noe. Og når vi så sitter der med utsikt over elva i Drammen, egen parkeringsplass og vi kjenner på følelsen av å eie noe eget så kommer vi ikke til å angre eller tenke på budrundene vi tapte. I mellomtiden skal jeg nyte soloppgangene i Pilestredet litt ekstra, invitere til litt flere sushikvelder og nyte den siste tiden vi har igjen i Oslo. Hvem vet, kanskje vi flytter allerede i februar, og hvis ikke er sommer i Oslo noe for seg selv.

Første semester ferdig!

21.12.2018 - 11:47 pm // Studier

Noen må stoppe tiden, og denne gangen mener jeg det. Mitt siste innlegg var femte oktober (!) og jeg har helt ærlig ikke rukket å logge meg inn her etter det. Forrige innlegg handlet om hvorvidt jeg hadde hatt min siste skriftlige eksamen noen sinne, og i slutten av november hadde jeg muntlig eksamen i medisinsk bioinstrumentering og jeg kan trygt si at jeg aldri skal ta opp det faget igjen (hei intens jobbing gjennom semesteret! Jeg kommer tilbake med et innlegg om hvordan du skal gjøre det bra i det faget) og dermed tror jeg faktisk at det var min siste skriftlige eksamen på universitetet. Nå skal jeg aldri si aldri- det kan jo hende at det ene faget jeg tar til våren er såpass populært at de velger skriftlig eksamen og det kan jo hende jeg går videre med en doktorgrad, og dermed så kan det hende at jeg skal innom en skriftlig eksamen til før jeg legger det akademiske livet på hylla og går videre her i livet, men enn så lenge har jeg FRI, FERIE og jeg er FERDIG med skriflig eksamen!

Dette semesteret er kjent for å være det tyngste på medisinsk fysikk. Vi har hatt tre fag denne høsten- cellulær radiobiologi som har 19 forelesninger hvor hver forelesning har i snitt 55 powerpointsider (det vil altså si over tusen sider…), medisinsk bioinstrumentering som ikke er noe bedre i forhold til antall sider (og ikke minst antall elektriske apparater i bruk på et sykehus man skal kunne) og faget strålingsfysikk som jeg ikke skjønte bæret av før kvelden før eksamen. I år hadde de en veldig dårlig eksamensperiode med to dager mellom hver eksamen, mens i år fikk vi faktisk nesten en uke mellom hver eksamen. Det kaller jeg luksus, for fjoråret bød på tre eksamener på fem dager for min del, og dét skal jeg love deg at var hardt. Alle mine tre eksamener denne høsten var muntlige, og selv om jeg er et nervevrak uten like så er det veldig deilig at det hele er over på 30-60 minutter og at jeg får vite karakteren etter noen få dager. Jeg har derfor fått alle karakterene for dette semesteret og tar derfor juleferie med god samvittighet frem til 3. januar før det braker løs med jobb igjen. Skolen starter ikke før i midten av januar, så jeg tenker å nyte fridagene til det fulle frem til da. I kofferten denne juleferien har jeg pakket med meg fire bøker, og ingen av de inneholder ord som stråling og apoptose!

Nå skal det sies at dette semesteret uten tvil har vært det tyngste så langt i forhold til mengden pensum som skulle læres, og at jeg for første gangen siden jeg begynte på UiO har følt at det er nå det virkelig teller. Det har også vært en helt ny måte å lære pensum på; etter fire år med regning, kalkulator og Rottmann har det nå være tre fag med masse notater og pugging. Jeg tror jeg kan telle på én hånd antall regneoppgaver jeg har gjort denne høsten, og skal jeg være ærlig passer denne typen læring meg mye bedre. Ikke minst har fagene vært så utrolig spennende, og jeg har lest frivillig utenom planlagt studietid fordi jeg interesserer meg og ikke fordi jeg må. Jeg ELSKER å lære om stråling, hvordan det påvirker kroppen og ikke minst hvordan vi kan utnytte hvor genialt stråling faktisk er til å behandle (blant annet) kreftpasienter. Jeg har også hatt noen forelesere som jeg bare vil ta i hånda og be de følge med frem til målstreken i juni 2020, og jeg har vært på Rikshospitalet og sett på operasjonsstuer. Dette semesteret har rett og slett bydd på litt av vært, og jeg har elsket hvert sekund (nesten i hvert fall).

Jeg tenkte å legge ut tre innlegg i løpet av de neste ukene hvor jeg tar for meg hvert av fagene jeg har hatt denne høsten. Da kommer jeg til å skrive litt om hva de går ut på, hvordan jeg har lest og hva jeg har lært. Jeg kommer også til å si hva jeg synes om faget, så om du skulle ha interesse av å lese litt mer om hvordan medisinsk fysikk er på UiO så bør du klikke deg innom i løpet av de neste ukene! Enn så lenge skal jeg nyte vinglasset mitt, bla opp boka mi som jeg holder på med og nyte at det er ferie. Hvem vet, kanskje dette er siste julen jeg har med eksamener og jeg skal innrømme at juleferie når man er ferdig med alle eksamener er noe helt unikt ;-)

Min siste skriftlige eksamen?

05.10.2018 - 1:53 pm // Fysikk,Studier

For de av dere som har gått, eller går, på UiO vet dere om Silurveien: stedet man kun drar til når man skal ha eksamen. Å si at jeg bare har dårlige minner derifra er kanskje feil, men en skriftlig eksamen er altså noe av det verste jeg vet, selv når jeg føler meg veldig godt forberedt. Det er langt unna, til tider utrolig sure eksamensvakter som tar jobben som nettopp eksamensvakt altfor høytidelig og ikke minst skal du prestere. Der og da tror du alt avhenger av hvordan du gjør det på den eksamenen, mens i realiteten er det jo egentlig bare en liten del av et stort puslespill. Men, etter 18 pluss eksamener på bachelor hvorav bare to var muntlige så har det etter hvert blitt en god del eksamener som har blitt avlagt på Silurveien. For ikke å snakke om at hvert fag hvert semester har hatt en midtveiseksamen, sånn mer eller mindre. Med andre ord: jeg har kommet frem til at jeg har hatt cirka 30 skriftlige eksamener i løpet av en bachelor. Tretti ganger jeg har vært så nervøs at jeg faktisk har kastet opp en gang.

Jeg trodde i juni at jeg var ferdig med skriftlig eksamen, i hvert fall på Silurveien, da jeg avla min siste eksamen før jeg offisielt kunne si at jeg hadde en bachelor i Fysikk, astronomi og meteorologi (jeg blir altså aldri lei av å si det der! HVORDAN skal det bli når jeg får en master?), men neste uke har jeg en midtveiseksamen i et fag som heter medisinsk bioinstrumentering som varer i to timer. Det er alle hjelpemidler tillatt (enda verre om du spør meg) og vi har allerede fått sett deler av eksamenen så vi er litt forberedt. Den teller 40 % av karakteren, og så er slutteksamen muntlig en gang i slutten av november/begynnelsen av desember. Jeg skal ikke legge skjul på at på masternivå har jeg et høyere karaktermål enn på bachelor (da trenger man “bare” å få en C for å komme seg videre, vil jeg komme meg videre fra master, som vil så doktorgrad, er man mer eller mindre nødt til å få over B i snitt for å ha en sjanse), men jeg har ikke satt A i alle fag som mål. Jeg vet jo ikke helt kravene for en muntlig eksamen på masternivå i fysikk, men jeg skal gjøre mitt beste, også fordi læreren i dette faget er så utrolig flink!

For hva er egentlig medisinsk bioinstrumentering? Kort fortalt har læreren lagt opp hver time med en case: vi får møte en (ekte) pasient som tidligere har vært innlagt på sykehus, vi får høre om symptomer og ulike medisinske undersøkelser som har blitt gjort og prøveresultater. Dette kan være alt fra MR-bilder til måling av pH i blodet. I hver time får vi lære om en haug av ulike målemetoder eller operasjoner som gjøres på et sykehus i dag. Dette kan for eksempel være: hvordan måler vi cardiac output? Hvordan måler vi oksygenkonsentrasjonen i blodet? Hvordan kan vi bruke ultralyd når vi opererer en pasient? Hva er fordelen med ultralydoperasjon versus electrosurgical operasjon? Hvordan måler vi blodtrykk (dette fikk vi teste i virkeligheten ved at vi fikk hvert vårt eget stetoskop!) og hvordan kan vi gjøre det på enklest mulig måte med best mulig resultater? På slutten av hver time kobler vi alt sammen- undersøkelser, prøveresultater og så får vi vite hvordan det gikk. Hva var feil? Overlevde pasienten? Hvordan kan pasienten leve med dette?

Hittil har vi hatt 8 ulike caser. Det er rart å tenke på at dette er virkelige mennesker med virkelig familie rundt seg. For oss blir det jo bare tall på en powerpoint. Det har vært utrolig spennende, men til tider også altfor mye. I hver time er det mange ulike tester som gjøres, og bare det å måle pH i blodet kan f.eks. gjøres på flere forskjellige måter (vi har lært om tre ulike metoder). Så er vi nødt til å sammenlikne disse metodene, veie fordeler og ulemper opp mot hverandre, og så er jo det bare én av mange tester som gjøres. Det er med andre ord utrolig mye å holde styr på, men heldigvis (om jeg kan si det sånn?) kan vi ha med notater på eksamen slik at vi “bare” kan slå opp om vi ikke husker detaljer. Jeg sier “bare” fordi jeg tviler helt ærlig på at vi får tid til å bla så mye når det er fire oppgaver på to timer.

Uansett, jeg gleder meg til hver time i dette faget selv om jeg skal innrømme at når det kommer til elektriske kretser, amplifier og impedanser sitter jeg der som et stort spørsmålstegn. Når læreren derimot begynner å snakke om ulike hjertesykdommer og måter vi kan gjøre målinger for å finne ut hva det faktisk handler om sitter jeg som et tent lys. Da får det meg til å tenke om jeg kanskje ikke skulle studert medisin allikevel istedenfor? Men så synes jeg plutselig at det tekniske rundt slike pasienter er minst like spennende, og da innser jeg at fysikk kanskje er minst like så kult som medisin. Bare med bedre fremtidsutsikter for fast jobb når jeg er ferdig!

Endelig helg

08.09.2018 - 2:47 pm // Hverdag

Lørdag! Jeg skulle egentlig blogge oftere og om mer fysikkrelaterte ting, som hvilke fag jeg tar denne høsten og hva en master i medisinsk fysikk egentlig går ut på, men så flyr tiden fra meg som vanlig og jeg prioriterer heller tid vekk fra skjermen når jeg ikke må. Men fra og med neste uke har jeg bestemt meg for litt hyppigere oppdateringer, med fokus på fysikk i første omgang. Jeg har nemlig ett fag denne høsten som går mer ut på sykdommer og er lagt opp som Dr. House (fra serien Dr. House om du ikke har sett den!) sine saker, hvor du gjennomgår symptomer og til slutt skal du finne ut om pasienten overlevde eller ikke. Selvsagt med en fysikers perspektiv, men likevel artig.

Men tilbake til hverdagen. September er for lengst i gang, og for meg er dette den fineste måneden i hele året. Jeg liker også mai, men da er det fullt opp med eksamen og du har hodet så vidt over vann, mens september fortsatt er litt rolig etter semesterstart, du har ikke eksamen i umiddelbar fremtid og fargene på trærne begynner sakte, men sikkert å skifte farge. Du kan også kjenne den første høstlufta og hverdagen er for lengst i gang, og for meg er det hverdagen som gjør meg lykkelig. Jeg liker også september fordi:

  • Jeg har bursdag! Bursdager var ikke som de en gang var, nå er fokuset liksom rettet litt mer utover. Jeg bruker jeg alltid tiden rundt 10. september på å reflektere litt mer. Hvordan står det til? Har jeg oppnådd det jeg ville før jeg fyller nok et år? Hva vil jeg oppnå før jeg har bursdag neste gang? Er jeg egentlig der jeg trodde jeg ville være i en alder av snart 24 år? (Svaret på dette er selvsagt nei, men så viser det seg at der jeg er nå er så uendelig mye bedre enn jeg så for meg da jeg var yngre). Men så er det ikke til å legge skjul på at jeg unner meg ting litt ekstra denne måneden, som en kaffe i hverdagen på vei til skolen eller en (eller to) bedre middager ute. Man blir eldre tross alt bare én gang i året, om man er så heldig.
  • Man begynner å rette fokuset hjemover og innover. Juni, juli og august var deilige måneder hvor vi var på farten stort sett hele tiden, og vi tilbrakte vel maks et par uker i leiligheten i Oslo på grunn av varmen. Det har vært et mareritt å bo i en betongblokk, men i takt med at gradestokken kryper nedover så koser jeg meg mer og mer her hjemme. Jeg elsker virkelig leiligheten vår og jeg elsker de kveldene hvor alt jeg gjør er å tenne lys, drikke te og lese en bok. Jeg elsker også at man begynner med en liten opprydding i saker og ting, legger vekk sommerkjoler og finner frem strikkegensere. September er måneden for å skifte fra sommer til vinter, om det så gjelder å hamstre inn matvarer for å lage deilige høstgryter eller finne frem varmere plagg.
  • September er, i år, måneden for å teste ut gode restauranter og være litt mer med venner. Jeg startet måneden med drinkkveld hjemme hos meg og så danset vi på et dansegulv til langt på natt (for første gangen på tre år for min del), og i dag skal vi ut å spise på Klosteret her i Oslo. Jeg gleder meg helt VILT for jeg har villet teste denne restauranten veldig lenge. I slutten av måneden skal jeg nok en gang spise smaksmenyen på Nodee som innebærer 7 retter, så september er med andre ord måneden for gode matopplevelser og tid med venner og familie.
  • Man tar tak i ting man har utsatt hele sommeren. For meg inkluderer det tannlegebesøk og optiker blant annet. Dessverre for meg inkluderer det også i år at flere tusenlapper flyr ut av vinduet fordi jeg skal bore flere hull og jeg måtte kjøpe nye briller da de jeg har er altfor svake i styrken. Jeg ser ikke engang tv-en når jeg har de på meg! Til gjengjeld har vi fått igjen penger fra Widerøe og SAS fordi de kansellerte det ene flyet vårt til Vardø i sommer og jeg fikk et par nye headset fra Apple fordi mine gamle Beats Solo røyk etter litt over ett år. Det skulle selvsagt bare mangle, men når alt ordner seg på én gang er det så deilig følelse.
  • Bryllup i Sverige! En i familien til samboeren min gifter seg og det blir en helg med feiring i Sverige. Det blir årets andre bryllup og jeg gleder meg til å feire de, men også selvsagt god mat og god drikke mens man inntar dansegulvet til langt på natt.

Og med det skal jeg lukke igjen Macen, drikke opp kaffen og etter hvert komme meg på trening før jeg skal ut å teste ut Oslos kanskje beste vinkart. Min opplevelse av Klosteret kommer selvsagt som et eget innlegg i løpet av september!

Hverdagsglimt

28.08.2018 - 10:07 am // Hverdagsglimt

Forrige uke var en fin uke! Selv om det til tider er høst i lufta og jeg kjenner det helt inn til ryggraden når det kommer et vindkast med kald vind (på den gode måten, hvor man går og smiler fordi man gleder seg så mye til ordentlig høst) så var det også tid til å sitte på terrassen med lunsj ute i sola og solbriller på nesa. Det er hverdagsglede det, når man kan sitte med samboeren ovenfor seg, kald ferskpresset juice i glasset og et par wienerbrød ved siden av kaffen. Jeg mener, bare se hvordan glasset bryter lyset! Fyller jeg snart 24 år eller 80?

Noen ganger lurer jeg på hvor gammel jeg egentlig er. Jeg velger muggost fremfor søt dessert, tidlige kvelder med en kopp te og en god bok fremfor å dra på byen, jeg syr ødelagte klær fremfor å kjøpe nye og jeg drømmer alltid om A4-livet med stasjonsvogn og leggetider. Jeg lever kanskje litt for mye i fremtiden som om jeg var nærmere pensjonistalderen enn studentalderen, men så er det jo også de stundene man kanskje husker mest. De med wienerbrød og kaffe på toppen av Pilestredet en helt vanlig tirsdag. 

Avokado, du hellige avokado! Jeg har dog begynt å kutte ned på avokadospisingen. Visste du at noen påstår at det å lage én avokado krever rundt 70 liter vann? Og avokado blir jo produsert på steder hvor det ofte er vannmangel, noe som igjen rammer lokalbefolkningen. Ergo har antall avokadoer jeg spiser blitt redusert, men til gjengjeld får jeg stor glede av denne avokadoen vi plantet i jorda for godt over ett år siden. Vi steller med den som om det gjaldt livet, og endelig har den kommet seg. Jeg drømmer om at den skal bli enda litt høyere og kraftigere, men jeg vil jo ikke ende opp med et gigantisk tre, så balanse er nøkkelen. For at en avokadostein skal bli til en plante må du 1. smøre deg med tålmodighet (jeg tror vi nærmer oss 1 1/2 årsdag med denne planten?), 2. gi den masse vann og 3. sørge for at den får riktig med lys. Balanse, balanse, balanse.


Snakker om balanse. Forrige uke var jeg på fem gruppetimer akkurat slik jeg ønsker; to interval spinning 45, én TRX-time, én interval running 30 (klokken 07:15 og jeg overlevde!! faktisk en av de bedre timene jeg har vært på) og yoga. Jeg meldte meg på en yogatime midt i uken for å strekke ut og få en pause fra harde økter, også kommer jeg dit og blir svett og støl dagen etterpå. Følelsen av en skikkelig god time med yoga er det lenge siden jeg har følt på, du vet hvor du føler deg helt zen og rolig innvendig. Jeg prøver å finne tilbake til det igjen, men så langt tror jeg faktisk at jeg får mer ut av Yoga with Adrienne før jeg legger meg.


Vi brukte helgen på Kolbu og som Haakon sier: å komme hit er som å reise på hytta. Da jeg gikk ut søndag morgen for å lufte hundene føltes det nesten som å være i det lydtette rommet på Blindern for det var en stillhet jeg tror jeg kanskje aldri har lagt merke til før. Egentlig hater jeg bråk (i form av at jeg ikke klarer å sove), men etter at vi flyttet til Oslo sentrum måtte jeg ta et kraftig oppgjør med meg selv og bli vant med å sove i bråk. Og nå sover jeg som en baby 70 % av tiden. De resterende 30 %  bruker jeg til å høre på folk som skriker, har fest eller Blitz-huset som har konserter…


Tilbake til balanse igjen. Hvorfor drar jeg meg ellers på trening klokken syv om morgenen 3 til 5 ganger i uken om jeg ikke kan nyte midt i uka? Tror forrige ukes høydepunkt var spontant å møte Haakon på Baker Hansen Adamstuen. God kaffe, god Napoleonskake (jeg leter etter Oslos beste!) og godt vær. Vi snakket om alt og ingenting, og etterpå gikk vi til vært vårt og møttes igjen på kvelden når det var tid for å legge vekk pensumbøker.

Dette mine venner, er grunnen til at jeg elsker å bo på toppen av bygningen vår. Soloppgangene jeg får servert på høsten og lyset på kvelden er til tider så vakre at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Noen ganger føles det ut som at jeg har hovedrollen i en film som aldri tar slutt (helt til bilene begynner å kjøre forbi og morgenrushet er i gang.. Men timen fra klokken seks til syv om morgenen er virkelig magiske).


Et annet høydepunkt var også spontant å møte Johannes i Slottsparken mens det var sommer ute. Når Dronningparken er oppe så er det få steder i Oslo som er vakrere. Her kan man sitte ved vannkanten og nyte noe av det beste Oslo har å by på, nemlig natur midt i betongjungelen vi befinner oss i.

Helg på sitt beste

18.08.2018 - 11:27 am // Hverdag

Jeg ligger i senga med totalt ti kilo ren kjærlighet ved siden av meg- én svart hund og én hvit hund. Klokken er litt over elleve og det virker ikke som at verken den ene eller den andre har planer om å stå opp i løpet av den nærmeste timen. Så lenge jeg har en kaffekopp som jevnt blir fylt opp med svart kaffe og snart Sex and the city på skjermen foran meg så kjenner jeg at jeg kan ligge her i mange, mange timer til.

Denne helgen har jeg to planer: gjøre meg klar til skolestart og fullføre sommerjobben min. Mandag klokken 13:15 har jeg min første forelesning i cellulær radiobiologi og jeg gleder meg! Jeg vet sånn halvveis hva faget går ut på, jeg har lest læringsmålene, men man vet jo aldri hvordan et fag er hvis man ikke har tatt det. I tillegg er det ny foreleser og hun har jeg ikke hatt i et fag tidligere, så jeg må si jeg gleder meg! Det skal bli deilig å fylle hjernen med ny kunnskap og ikke bare la dagene gå uten at jeg har lært noen verdens ting. Utenom det skal jeg fullføre en sommerjobb, kanskje rydde og vaske litt, sortere klesskapet og gjøre meg klar for høst. For noen er det kanskje en jobb, men for meg er det ren terapi. Følelsen av nyvasket leilighet og et klesskap fullt av tøy man faktisk bruker er kanskje det beste jeg vet.

Men utenom det? Ingenting! Kanskje skal jeg gå en lengre tur med en kaffekopp i høyrehånda og en hund i venstrehånda, gjennom Slottsparken og med samboeren ved siden av meg. Kanskje skal jeg kjøpe meg sushi take away og kanskje skal jeg åpne en flaske vin. Kanskje skal jeg sette meg på Kaffebrenneriet og jobbe i et par timer, mens det småregner utenfor. Jeg skal definitivt sitte i sofaen med ny LP-plate på spilleren og en kopp te i hånd. Jeg var ute i går, og så skal samboeren min ut i dag, og uken som var gikk det opp for meg én ting: jeg er min egen favorittperson. Jeg har hatt perioder hvor jeg har trivdes ekstremt godt i eget selskap, og jeg har hatt perioder hvor jeg ikke har trivdes så altfor godt alene. Men nå er jeg der jeg liker å være: jeg elsker å ha Haakon hjemme, men jeg elsker også når han lukker døra og jeg vet at jeg har noen timer helt alene til å tenne lys på badet, prøve 1-3 ansiktsmasker, se på YouTube-videoer jeg vet han ikke liker og kanskje drikke et glass rosé-cremant. Så det skal jeg i kveld, skru ned på tempoet og nyte.

For fra og med neste helg har vi planer stort sett hver helg frem til oktober. Det innebærer 2 x bursdag, ett bryllup og en weekendtur for samboeren sitt vedkommende. Jeg derimot skal ha en staycation med en av mine beste venninner i Oslo og planen er allerede lagt- det blir syv-retters middag på Nodee med drinker og vin, lunsj et eller annet nytt sted og en tur ut. Og jeg GLEDER meg, men jeg gleder meg enda mer til en rolig helg nå før det hele smeller i gang.

Jeg skal bli medisinsk fysiker!

17.08.2018 - 4:38 pm // Hverdag,Studier

God fredag ettermiddag! Her i Oslo høljer det ned utenfor, jeg har tent mitt nye duftlys fra H&M i duften “Mahogany” (som forresten samboeren min er entusiastisk for, noe han aldri er) og sitter med en tekopp ved siden av meg. Siden slutten av juli har jeg drømt om disse dagene hvor det er litt stusselig utenfor, men ekstra koselig innenfor.

Denne sommeren skulle være sommeren jeg kom tilbake med bloggen, jeg hadde store planer om å legge ut flere innlegg om bachelorstudiet jeg har vært gjennom og ikke minst fortelle om planene fremover. Men i takt med at gradestokken har gått oppover har antall timer foran dataen som ikke innebærer jobb gått nedover. Akkurat slik det skal være! Men jeg har flere innlegg som utkast og denne uken har vært den første tilbake i Oslo for fullt. Jeg kjenner jeg har fått en helt annen ro i kroppen nå som jeg er tilbake i Oslo, med hverdagsrutiner og egen leilighet. I sommer har vi vært litt her og der, og selv om det har vært helt sinnsykt deilig med et avbrekk fra Oslo, så har det også vært helt sinnsykt deilig å komme tilbake. Jeg har faktisk lagt meg hver kveld den siste uken og virkelig gledet meg til å skulle stå opp dagen etterpå. Da kjenner man at man har valgt riktig her i livet!

Men tilbake til hva innlegget egentlig handler om, nemlig hva jeg kom inn på av master. I starten av juli tilbrakte jeg fem dager i en bobil på vei fra Vardø til Råde. Mens vi kjørte langs de norske fjellene satt jeg med MacBooken på bordet foran meg, lånte internett fra pappas iPad og logget meg inn på Studieweb flere ganger enn jeg kan telle på to hender. Svaret på hvilket masterstudiet jeg skulle komme inn på skulle komme ut den 6. juli, men av en eller annen grunn sjekket jeg nettsiden daglig i tiden før det (noe jeg for så vidt gjør med alt, kan informere om at skatteoppgjøret ikke kom et sekund for tidlig). Og den 5. juli i en bobil på vei opp til Brimi Fjellstugo tikket svaret inn: du har fått plass på Biologisk og medisinsk fysikk. Med andre ord mitt førstevalg! Skal innrømme at jeg felte en tåre eller ti da jeg fikk vite det. På kvelden spiste vi en 5-retters middag på Brimi Fjellstugo og det har sjeldent smakt bedre med godt mat og vin, enn det gjorde den kvelden der.

For meg så handler det ikke bare om at jeg kom inn på førstevalget mitt, men det handler om at jeg endelig føler at jeg går fremover her i livet. Jeg brukte ett ekstra år på bachelorgraden, og mens jeg tok fag som var interessante, men egentlig noe jeg gjorde bare for å få nok studiepoeng, så har de andre tatt fag jeg virkelig har lyst til å ta. Jeg har sett de ha lab på sykehus og hørt om biomedisinsk instrumentering, mens jeg har lest om nordlys og varmetransport i havet. Enn så interessant det har vært, så er det jo ikke det jeg har lyst til å drive med. Jeg vil lære om celler, hvordan stråling påvirker kroppen, om fysikken bak måleinstrumenter på sykehus og hvordan man måler stråledose! Jeg vil bli medisinsk fysiker, hva nå enn det innebærer, og nå er det endelig min tur til å få denne drømmen oppfylt. Jeg tror dette høstsemesteret her blir det aller vanskeligste jeg noen gang har vært gjennom, men jeg tror også det kan bli det aller morsomste jeg har vært gjennom. Jeg gleder meg til to år fra nå, når jeg forhåpentligvis har egen bolig, fulltidsjobb og studielån herfra til månen, og jeg kan se tilbake på disse to årene som de beste og verste i mitt liv.

I kveld skal jeg ut å møte noen venner på Torggata Botaniske for å feire at hverdagen er i gang igjen og vi skal snakke om hvor bra livet i Oslo faktisk kan være. Utover høsten håper jeg at jeg kan blogge litt mer jevnlig om hverdagen i Oslo og ikke minst om fagene man kan ta når man tar en master i Biologisk fysikk og medisinsk fysikk.

Sommerbøker 2018

01.08.2018 - 6:30 pm // Bøker

Da bacheloren var i boks, masterplassen sikret og temperaturen nærmere 30 grader var det på tide å sette seg ned med bøkene for denne sommeren. Jeg ser jeg var litt ambisiøs i starten av sommeren med tanke på antall bøker jeg ville lese i tillegg til at jeg har hatt en sommerjobb ved siden av vanlig jobb, men så er jeg også en som kan sluke en på bok på én dag om jeg kommer over den rette boken. Her er bøkene jeg har lest i sommer, eller som jeg har planer om å lese før masterstudiet begynner om to uker. Neste uke er jeg (forhåpentligvis) mer eller mindre ferdig med sommerjobben, og eneste planene jeg har er Nøtterøy og båtliv så da kommer jeg forhåpentligvis til å lese resten av bøkene jeg enda ikke er ferdig med!

Surely You’re Joking, Mr. Feynman!

Okey, selv om det på baksiden står “almost like you wanna become a physicist” og hos oss er det jeg som er fysikeren (i hvert fall på vei til å bli det) så er det likevel samboeren min som ba meg bestille denne. Det er flere historier fra Mr. Feynman som er satt sammen til en bok. Dette burde jeg kanskje ikke si, men jeg har ikke lest noe innenfor denne sjangeren enda jeg selv studerer fysikk og når Richard Feynman typ er fysikeren over alle fysikere når det kommer til formidling av vår tids fysikk er det kanskje på tide.

The Shadow Sister + The Pearl Sister

Bok én handlet om Brasil, Frankrike og Maia og bok to handlet om Sveits, Norge og Ally. Jeg elsket de begge, slukte 1200 sider på noe som føles ut som ett sekund og jeg gleder meg til å sette i gang med bok tre og fire. Bøkene handler om De syv søstre, som egentlig bare er seks søstre, som er adoptert av Pa. Da han dør legger han igjen et brev og noen hint til hver av døtrene så kan de selv bestemme om de vil finne ut hvor de kommer i fra. Synes det er fascinerende at forfatteren greier å holde styr på historiene og de blir så fint flettet sammen. Enkel, veldig fin og underholdende lesing. Hittil er det bok nummer 3, The Shadow Sister, som jeg har likt aller best.

Indias Datter

Denne har jeg lest- har hatt den liggende etter en tur hos svigermors bokhylle (det er som et bibliotek!) og denne sommeren fikk jeg endelig lest den. Den var fin, lettlest, trist og ekte. Boka følger adopsjon fra tre ulike vinklinger: hun som gir opp barnet sitt, hun som adopterer en datter fra en annen verdensdel og hun som blir adoptert. Ikke den beste boken jeg har lest, men fin å ha med seg på strand.

See Me

Nicholas Sparks kjenner vel alle til, om ikke gjennom bøkene så i hvert fall gjennom filmene. Bøkene er den ene klisjeen etter den andre, men når man ligger ute i sola og halvsover er det deilig med noe lettlest. Har hatt den lenge i bokhylla så tenker at sommeren 2018 er tiden jeg skal få lest denne boken.

Truly Madly Guilty

Denne har jeg allerede lest. Jeg liker godt Liane Moriarty, men noen av bøkene blir litt for langtekkelige. Som The Husbands Secret, hvor jeg føler det skjer lite i starten. Denne boken derimot er irriterende spennende og jeg måtte pløye meg gjennom for å finne ut hva som egentlig skjedde på den berømte grillkvelden. Døde hun, eller døde hun ikke? Hvorfor unngår plutselig familiene hverandre? Forfatteren veksler mellom tre familier, én enkemann, fortid og nåtid. Enkel å lese, trist og spennende. Jeg har allerede sendt den videre til nestemann jeg tenker ønsker å lese den!

Close to Home

En thriller som ble anbefalt til meg på Amazon, og når plutselig en jeg følger på Instagram (@BethSandland) anbefalte denne boken tok jeg det som et tegn på at det var ment at jeg skulle bestille den. Det er slike bøker jeg typisk sluker på en dag ved bassengkanten eller i hagen da jeg synes det er så spennende. Daisy er en 8 år gammel jente som blir borte, og vi følger politiet i jakten på hennes gjerningsmann. Eller er det gjerningskvinne? Er det en de kjenner som har tatt henne? Rekker de å finne Daisy eller finner de hun for sent? Jeg klarte hvert fall ikke å gjette meg til slutten, og når jeg trodde boka var slutt var den ikke det allikevel. Plot twist er alt jeg har å si!

The Miracle Morning

Fun fact: jeg elsker selvhjelpsbøker og diverse guider. Enten det handler hvordan du får mer ut av hverdagen, hvordan du starter egen business eller hvordan du får det perfekte rommet. Denne boken skal gi deg seks tips som gjør at morgenen din blir forandret før klokken bikker åtte, og det er kanskje denne jeg gleder meg aller mest til. Forfatteren ber deg stå opp klokken fem hver morgen, men for meg holder det med at vekkeklokka viser 06:00. Men hvem vet, kanskje denne høsten blir tiden for å starte dagene enda litt tidligere!

To kill a Mockingbird

Denne fikk jeg av læreren jeg hadde i engelsk på videregående en gang hun hadde vært ute og reist. Jeg fikk også med et bokmerke, og som man kanskje kan se er boken godt brukt. Har lest den før, men har glemt en del (blant annet slutten) så jeg leser den igjen denne sommeren. Det er jo en klassiker som handler om sørstatene, svarte og hvite, uskyld og skyld. Den er litt tunglest og du ser mye gjennom barns øyne, men den er så fin, fin, fin.

Little Black Book

Enda en selvhjelpsbok som jeg har sett på sosiale medier. Denne er virkelig liten så det er vel mer en guide du kan ha med deg i veska om du liker det. Handler om tips og triks du kan gjøre i arbeidslivet for å få mer ut av dagen, hvordan du kan knytte kontakter om du er freelancer og sånne tips. Du leser den på en liten time og er perfekt for deg som jobber selvstendig, akkurat som meg. Den er kanskje mer rettet mot de som er i den kreative bransjen i form av webdesign og fotografering, men det er aldri dumt med litt input fra andre mennesker.

Kunsten å høre hjerteslag

Ikke avbildet, men fikk den anbefalt. Hun sa tårene rant når hun leste den så denne gleder jeg meg til å komme i gang med. Det er en kjærlighetshistorie om en mann som en dag forsvinner fra livet til familien sin. Hvorfor la han ikke igjen noen spor til familien? Hvordan kan han forsvinne etter alle disse årene? Hva skal de nå gjøre? Føler denne boken har mye å leve opp til, men det får så være.

Når det gjelder priser på bøker så ser jeg ofte at det er for dyrt for meg, som student, å bestille på norske nettsider eller gå i norske bokhandlere. Derfor er Amazon genialt! Jeg tror jeg betalte omkring 550 kroner for alle disse bøkene (minus To kill a mocking bird, Truly Madly Guilty og See Me, de bestilte jeg ved forrige runde + en annen bok jeg kjøpte i bursdagsgave til venninna mi) og da er frakten på nesten 200 kroner i seg selv. Da sier det seg at at kan være mye å spare ved å bruke Amazon når bare den ene boka koster 349 kroner i en norsk bokhandel.

God sommerlesing! 

Sommer, sol og litt om det å være naturlig

17.07.2018 - 8:23 pm // Hverdag

Sommeren er for lengst i gang. Faktisk er den over halvveis, og om under en måned sitter jeg nok en gang på skolebenken klar for å kjøre i gang med en master. For hver dag som går gleder jeg meg litt og litt mer til tidlige morgener med kaffe alene i stua, morgentrening på Athletica for så å sykle til skolen og tilbringe resten av dagen der før det bærer hjem igjen til middag med samboeren. Men før den tid skal jeg nyte sommeren litt til og sette pris på at vi har det varmt for en gangs skyld.

Så langt har jeg vært en tur i Vardø. Det startet med at det ene flyet ble kansellert, så vi dumpet inn på Nordpol Kro etter midnatt som vil si at vi ankom samme dag som bryllupet vi skulle være med på var. Før det tilbrakte jeg en kort uke på Sørlandet med svigerfamilien hvor vi spilte kort, bada i kaldt vann og leste bøker. Jeg har også vært noen dager i Sverige, tilbrakt noen late dager i Østfold og sittet x antall timer foran en datamaskin for å skrive for sommerjobben. Faktisk tror jeg at jeg har tilbrakt såpass mange timer foran en mac i dårlig arbeidsstilling at jeg er på vei til å få senebetennelse i hånda. Det har garantert blitt litt for mye vin og for lite trening, men er det ikke sånn enhver sommer skal være?

Men det aller beste med denne sommeren har faktisk vært at jeg har turt å være naturlig. I løpet av det siste året har jeg gått fra å ha en ganske bra hud til at den til tider har vært katastrofal. Det har tært på selvtilliten og antall minutter på badet har økt betraktelig før jeg har gått ut av døren. Jeg har ikke noe i mot å bruke tid på badet når jeg koser meg med morgenkaffen og vil stelle meg for dagen, men når jeg føler at jeg må sminke meg for å skjule at huden min er stygg så er det kjipt. Det er kjipt at huden er dårlig når man ikke får gjort så mye med det (annet enn kosthold, ikke ta seg i ansiktet med møkkete hender etc, men hormonelt betinget dårlig hud er det vanskelig å gjøre så mye med) og man prøver. Men i løpet av de siste to-tre månedene har jeg ikke rørt verken mascara eller foundation. Hvis jeg skal noe spesielt eller vil fikse meg litt med mer enn bare hudkrem og øyebrynsgele har jeg brukt By Terry sitt CC serum i Sunny flash, vippetang og Elisabeth Arden 8 hour cream på leppene. Verken mer eller mindre. Og huden min har den siste måneden virkelig vært bra. Ingen kviser nesten og jeg har følt meg vel uten sminke. Det er over ett år siden sist, og det føles fantastisk.

Det føles også fantastisk at været er så bra som det er, selv om litt regn og kaldere tider kanskje hadde gjort at jeg var litt mer effektiv på jobbfronten. Men nå er jeg i Oslo, har spist sushi og drukket et iskaldt glass vin til middag mens andre sesong av The Good Fight har stått på tven og vekkeklokka er på tidlig i morgen. Jeg skal på treningssenteret for første gang siden juni i morgen tidlig, få unna en haug med jobb og så henge med venner. På fredag skal jeg endelig kjøpe meg en veske jeg har hatt lyst på i noe som føles ut som flere år, som en belønning for å komme inn på den masteren jeg ville.

Nyt sommeren videre! Om du ønsker lesetips kommer jeg i løpet av helgen til å slenge ut et innlegg om mine sommerbøker for i år. Alt fra noe som er fysikkrelatert til thrillere og selvhjelpsbøker.

 

 

Og så har jeg en bachelor!

07.07.2018 - 10:02 am // Studier

Et bilde av månen tatt med iPhone, fra det første prosjektet på UiO hvor vi skulle programmere banen til en komet. Kanskje den eneste morsomme oppgaven fra første året? 

Jeg har ikke mindre enn fem innlegg som heter noe typ dette innlegget, så man kan jo si at jeg har prøvd å finne flere måter å formidle på at jeg nå endelig har fullført en bachelor. Det var heller ikke meningen at det skulle gå så langt tid mellom forrige innlegg og nå, men innspurten av bacheloren min tok på. Jeg våknet én måned før første eksamen med de verste marerittene og helt ærlig var jeg livredd for at det kom til å bli for mye. Istedenfor var jeg flink med trening, jeg gjorde yoga og jeg prøvde å puste. Jeg fokuserte utelukkende på skole og alt annet jeg måtte, og det lønte seg for nå er jeg endelig i mål.

Denne våren tok jeg tre fag- to nye og ett som jeg tok opp for en bedre karakter. Den første, og den verste, var 29. mai, men sannelig gikk den bra. Den siste hadde jeg 11. juni, og cirka to uker etterpå tikket karakteren min inn og bacheloren var fullført. Den var strengt tatt fullført før denne karakteren kom inn da den bare var for å forbedre karakteren. Jeg tenker jeg skriver et lengre innlegg senere om hva en bachelor fra Universitetet i Oslo har lært meg og hvordan jeg har opplevd hele prosessen. Jeg har hatt noen oppturer og en haug med nedturer, så jeg trenger litt tid på å samle tankene.

Helt ærlig trodde jeg at en bachelor skulle endre livet mitt. Det føles ut som at jeg har jobbet såå lenge for å fullføre denne (dumme) bacheloren i Fysikk, astronomi og meteorologi (her skriver jeg lol, jeg hadde ingen fag med astronomi og ett i meteorologi) og plutselig kom dagen hvor den siste karakteren kom på Studentweb. Skal innrømme at jeg begynte å gråte, for plutselig var noe så stort fullført, men jeg fikk ikke følelsen av at nå er jeg endelig i mål. Jeg tror det heller hadde noe å gjøre med at jeg hadde søkt master, men at jeg ikke fikk svaret før 6. juli og dermed klarte jeg ikke å senke skuldrene. Hva om jeg ikke kom inn på noen av masterprogrammene? Hva om jeg måtte bruke enda ett år på å ta fag jeg ikke liker for å forbedre karakteren min? Hva om jeg aldri kommer inn på en master, jeg har jo ikke en back up-plan?!

Jeg ble advart, om jeg kan si det sånn, av Live og av samboeren min om at en bachelor er bare en bachelor. Den endrer ikke livet mitt den ene eller andre veien. Og de hadde rett. Det er deilig å ha fullført og at jeg kan skrive på CV’en min at jeg har en bachelor, men det som faktisk gjorde en forskjell er da jeg fikk vite hvilken master jeg kom inn på, mens jeg satt bak i en bobil langs norske landeveier. Tenker jeg skriver om det litt senere, for akkurat nå skal jeg nyte at ingen andre har stått opp, at jeg har en glovarm kopp kaffe ved siden av meg og at alt jeg ser er natur og jorder så langt øye kan se.