Tror jeg offisielt kan kalle uke 4 for årets første drittuke. Hver eneste dag har det skjedd noe skikkelig dritt, og i dag var ikke et unntak. Sto opp i godt humør, smurte wraps som jeg skulle ha med på skolen til meg og Maria, og tror dere ikke den JÆVLA FUCKINGS BUSSEN kjørte rett forbi huset mitt? Joda, den stygge svenskefaen kjørte for tidlig igjen og jeg måtte derfor løpe ut i bilen så mamma fikk kjørt etter den. Det som irriterer meg mest er at det alltid er han som kjører for tidlig, men det er jeg som er idiot som ikke sier i fra!! Neste gang skal jeg si i fra… Det hele ble toppet når jeg klarte å glemme wrapsene igjen hjemme, så jeg hadde bare med meg halvparten av maten. På en torsdag som er lik 6 hele klokketimer med fag, pluss en haug med friminutt. Fysikkprøven gikk også veldig, veldig mye dårligere enn jeg hadde trodd, enda det er denne jeg har øvd mest til, og kunne mest til. Men så får vi bare to regneoppgaver, hvorav jeg klarer å faile på begge. Lml! Jeg greide også glemme boken til to timer i dag, noe jeg aldri gjør. Busskortet mitt blir også dratt tilbake, ettersom at pappa ikke jobber 100 % på bussen, og det vil si at jeg mister veldig mange penger. Ikke faen om jeg skal ta buss noe unødvendig fra nå av. Om jeg ikke er nok loner fra før av, kommer jeg i hvertfall ikke til å ta buss nå som jeg ikke har gratis busskort. Hvorfor i helvete skal jeg betale penger for en buss som enten kommer altfor, altfor sent eller altfor, altfor tidlig? I tillegg satt jeg i en jævla time og ringte rundt etter intervju for avisa, og til slutt sa heldigvis den aller siste igjen på lista ja. Og han har jeg rukket å intervjue, så det er sendt inn. Nå gjenstår det bare å lære meg en halv side med tysk som jeg skal ha høring i i morgen, og etter det er det good night and goodbye. Mens jeg blir ferdig med å hate livet og alt det bringer med seg for tiden, tror jeg vi sier at jeg kommer tilbake når ting er litt mer OK enn det de er akkurat nå.

Bildet er lenket.

Jeg tror kanskje at jeg blir nødt til å revurdere drømmen om å bli lege (kirurg). I stad når jeg sto og vasket kjøleskapet, hørte jeg plutselig at en av bikkjene skreik noe inne i helvete, og de to andre bikkjene kom løpende inn på kjøkkenet. Fikk løpt til stua og der hadde Milie klart å tre en knaske-treat (sånn griseøre eller noe lignende) over hele underkjeven. Det var ett hull på den, og Millie hadde fått hele underkjeven tredd inn i hullet, slik at begge tennene hennes gjorde at hun ikke fikk den av. Hun skrek, og jo mer jeg rikket på den, jo mer skrek hun. Fikk så vondt at jeg fikk helt panikk og begynte å gråte selv- var helt alene hjemme, mamma svarte ikke, klarte ikke å dra den av og det gikk heller ikke an å klippe den av. Til slutt fikk jeg søkt opp nummeret til naboen på 1881-appen (iPhoooone <3) og hun kom ned noen minutter senere. Hun fikk den av med en gang, men herregud, jeg skalv og grein og grein og skalv. Noe av det ekleste jeg har opplevd på lenge, og hvis jeg reagerer sånn bare på grunn av en hund, tenk hvordan jeg skal takle å skjære i ett annet menneske. Heldigvis fikk hun ikke sår, men jeg ble så lei meg at jeg ga henne masse kjøttdeig (noe hun elsker) selv om hun er en altfor feit, liten chihuahua.
Etter litt mat og litt kos ble hun like glad som jeg er over. ♥

Jeg får bare håpe at jeg kommer over det æsj, så sykt ekkelt stadiet, så kanskje det blir lege ut av meg. Klokken har nå rukket og bli halv fem, så egentlig er jeg langt etter skjemaet for i dag. Har en fysikkprøve i morgen, så det er hva jeg skal gjøre resten av kvelden.

I dag våknet jeg støl fra en annen verden, uten å helt skjønne det. Hadde gymtime i går, og greit, jeg ble sliten, men at jeg skulle være så støl er bare rart. Men fikk i hvertfall kavet meg opp av sengen klokken åtte. Planen var å komme meg opp syv for å gjøre unna dagens trening, men heh- hadde ikke sjangs. Vel på skolen klarte jeg å rive ned en laser i fysikken, til en verdi av 4000 kroner. Minst. Gr8 m8! Visste ikke om jeg skulle legge meg ned å gråte, henge meg eller le, men det finner jeg vel ut i morgen. Læreren skulle snakke med ledelsen for å høre hva som skjer, men hvis jeg (og en annen) må erstatte hele, ryker hele budsjettet mitt for flere måneder fremover for å si det sånn. Sure penger å punge ut med, men må man så må man. Har heller ikke lyst til å trene, og føler at jeg har totalt mistet treningslysten min. For en uke siden var det oh my God, nå har jeg ikke trent på tre timer!!! mens nå er det sånn fuck this, I’m gonna get some chocolate. Men etter flere dager med intens godterispising er det bare å komme seg tilbake på mølla igjen. Må bare vente til at den blir ledig. Vurderer å løpe over til naboen å løpe der, men det innebærer at jeg må gå igjennom masse snø, og det frister ikke. I tillegg trener han og en annen der, og når de muligens løfter vekter som er tre ganger sin egen vekt, troor jeg at jeg dropper det. Da venter jeg heller 15 minutter på at pappa skal bli ferdig. Selv om jeg aller helst har lyst til å gjøre dette her…
 Men det er når det er i motbakke, at det bare kan gå oppover, right?

…er det ikke mye å skryte av. Planen var en stappfull uke med mange, mange kilometer og en del styrke, men dette er hva jeg har fått gjennomført:
Mandag: 3 kilometer + 15 minutter med rockering. Egentlig restutisjonsdag, men ville kalibrere Nike+ sensorer min derfor ble det en kort økt. Var mildt sagt støl i bena, og derfor var det veeeeldig tungt, men rett skal være rett, og selv om tidene plutselig ble veldig mye dårligere pga kalibreringen har jeg i hvertfall riktig antall kilometer.
Tirsdag: 5 kilometer intervalltrening. Sliten!!
Onsdag tok jeg hviledag, og torsdag ble jeg dausjuk. Kroppen har vært nede siden da, og når jeg i tillegg ikke orker å spise funker det dårlig med trening. Men til uken starter jeg rolig igjen. Hver gang jeg går for hardt ut blir jeg dårlig igjen, så satser på kun 3-4 økter til uken. Hadde egentlig planer om en i dag, men ettersom at jeg lå og skravla med en til klokken tre i natt, og ble vekket ti i dag tidlig, orket jeg ikke. Fikk heller unnagjort to artikler, ett intervju samt en tyskoppgave. Har også jobbet og vært i bursdag, så når jeg tenker meg om har denne søndagen vært ganske effektiv selv om jeg føler meg litt sånn her:
Haha, blir vel bannlyst fra alle fremtidige jobber med dette bildet, som er det styggeste ever, men la gå. Nå skal jeg legge meg og få 9 timer med etterlengtet søvn <3<3<3

Sykt typisk- akkurat når ting går på skinner sier livet plutselig nå har jeg vært altfor snill i det siste, så jeg tror jeg er nødt til å gjøre deg syk i noen dager. Thanks, mate! Så torsdag begynte helvete, og frem til i dag har jeg bare følt meg veeeldig dårlig. Men nå virker det som at jeg plutselig er 100 % frisk, så kanskje det gikk like fort som det kom. Skal ikke satste på en 5-kilometer på mølla enda, selv om jeg har syke treningstanker. Fire dager siden sist… Noe jeg derimot skal satse på er å legge fra meg Gregory House (dvs MacBooken), dra opp rullgardinen å komme meg ut av senga. Etter en dag hvor jeg absolutt ikke gjorde noe annet enn å se på House har jeg plutselig fått veldig mye som må gjøres før søndag kveld. Og det starter nå.

My one and only- finnes det en karakter som kommer med bedre kommentarer enn han (e.g. If your life’s no more important than anyone else’s, sign your donor card and kill yourself), skal jeg personlig oppsøke h*n som skriver linjene hans. Om du ikke ser på House, do it. Verdens beste serie. Ps, bildet er lenket.

Det verste med juleferie (JA! Det er faktisk negative sider med ferier) er at alle serier (høhø, rim!) tar ferie de også. Sånn som for eksempel 90210 og Glee. Men nå er de endelig ute, så nå kan jeg endelig få vite hva som blant annet skjer med Liam. Og det er nettopp det jeg skal gjøre resten av kvelden. En episode av Glee, og en episode av 90210. I dag sluttet vi klokken ett på skolen (HALLELUJAH!!!) så var hjemme relativt tidlig. Har hatt ett jobboppdrag for jobben, men den artikkelen tror jeg det skal gå greit å skrive. I tillegg har jeg tatt meg velfortjent fri fra treningen i dag. I morgen skal jeg visst trene med naboen og jeg gruer meg mildt sagt noe helt jævlig. Han er ikke en pingle, men så lenge jeg slipper å løfte tyngre enn min egen kroppsvekt tror jeg at jeg skal overleve. Men hvis det blir stille fra meg, så vet dere hvorfor. Kommer sikkert til å bli kvelt av min egen svette…
 Ellers går no dagan. Tror aldri at jeg har hatt et kjedeligere liv enn det jeg har akkurat nå- skole, trening, lekser, sove. Igjen, og igjen og igjen. Om 236 dager blir det andre boller, men akkurat nå så er det litt greit sånn som det er nå også. For første gangen på VG2 er jeg på forskudd av alt som har med lekser, prøver og innleveringer, og jeg har faktisk begynt å forberede meg til timene. Egentlig veldig deilig, men det er nok det som må til om jeg vil inn på medisin. Selv om jeg ikke tror at jeg klarer det. Men så lenge man ønsker noe hardt nok, så skal det vel gå til slutt. Litt ironisk at jeg skriver at jeg skal legge meg i senga og se på serier resten av kvelden da, men shit au. Man lever bare en gang, og dør jeg i morgen har jeg i hvertfall fått med meg noe livsviktig.

Mens jeg sitter og psyker meg opp til fem kilometer på mølla driver jeg og lager en liten spilleliste. Denne uken er det disse sangene jeg har på iPhonen når jeg skal yte litt ekstra:




Har også noen andre som er standard som jeg alltid har på spillelista, men nye for denne uken er disse. Spesielt “Hangover” er blitt min favoritt. Vet ikke hvorfor- sangen er ikke spesielt bra, men hvis det er 500 meter igjen og denne kommer på, da løper jeg! Last ned og ta deg en løpetur. Følelsen etterpå er rett og slett ubeskrivelig!

Nå er ukens femte, og siste, treningsøkt gjennomført, og tenkte jeg kunne legge ut oppsummeringen her. Kommer til å gjøre dette hver søndag, rett og slett fordi at det er litt pådriv for meg. Hvis det er en dag jeg tenker at åååh, orker ikke fem kilometer! tenker jeg med en gang på at det er bare flaut å legge det ut på bloggen, så da yter jeg det lille ekstra. Akkurat hva jeg trenger! I tillegg er det som en liten forsikring for meg selv, sånn hvis Macen skulle finne på å kræsje. Men når det er sagt, så er jeg egentlig fornøyd med ukens treninger. Totalt ble det 23 kilometer på mølla, og det vil si at jeg er 61 kilometer fra å nå ett av mine hovedmål for årets trening. Målet er 100 kilometer på mølla innen 2012, og det skal gå veldig greit. Tror jeg blir nødt til å øke til 200. Det var egentlig det jeg satte først, men så er det så nedtur hvis jeg ikke greier det, så jeg satte 100 kilometer! Men 23 kilometer er jeg fornøyd med, for det er 7 kilometer mer enn forrige uke.

Merker også stor forbedring på kondisjonen. I dag løp jeg for andre gang dette året 5 kilometer sammenhengende, og når jeg var ferdig var jeg ikke en gang veldig sliten. Klarte lett å gjennomføre en tung styrkeøkt, men det viser bare forbedringer. For senest en uke siden holdt jeg på å dø etter 5 kilometer sammenhengende, og jeg lå på bakken og prøvde å få igjen pusten i 10 minutter etterpå, enda det var på samme tempo nesten hele veien. (Jeg løp fortere i dag t.o.m!) I tillegg har jeg bestemt meg for å kjøre på med styrke fremover. Starter med 2-3 ganger i uken, så øker jeg jevnlig. I dag ville jeg egentlig gå all in, men så var jeg så flink at jeg bestemte meg for å ta det litt rolig til å begynne med pappa tvang meg til å ta det rolig. Og TAKK KJÆRE GUD!!! Når jeg skulle dusje klarte jeg ikke engang å holde en shampoo-flaske på 1000 ml oppe for å lese bakpå, og jeg hadde ikke sjans i havet til å smøre inn overkroppen med krem. Nå klarer jeg så vidt å løfte armene over hodet, haha! Men her er i hvertfall det jeg har gjort denne uken:
Merker at jeg tviler litt på å legge ut både tider og kilo, men igjen, da får jeg bare mer press på meg. I tillegg så aner jeg jo virkelig ikke hva alle de maskinene heter, så det ble litt egenkomponerte navn som blant annet “dytte frem med overarmen”. Hvis noen skjønner hva jeg mener, så skrik ut! Prøvde å google det, men med lite resultater. Alt i alt er jeg veldig fornøyd, og håper at uke 3 kan bli minst like bra. Forhåpentligvis enda bedre når det gjelder styrke.

 Deilig.
 Me and Maria Carey!
 Fett lat, azz.

 Fiiine bursdagskortet til Lina.

Lina og Maria!

Her er litt bilder fra helgen- jeg synes at tiden går så fort for tiden, plutselig er det mandag, og så er det plutselig helg. Men jeg klager ikke, for det betyr bare en ting, nemlig at vi går mot vååår! Nå er jeg så lei minusgrader og snø, og når vårtegnene kommer skal jeg være evig lykkelig.

Denne helgen har vært skikkelig perfekt. Fredag startet med filmkveld uten film, sånn egentlig. Atonement var syykt dryg i begynnelsen, så etter sånn cirka fem minutter ga jeg opp. Not my cup of tea! I går var Lina, Maria, Heidi og jeg i Sverige, and it was awesome! Fikk handlet en jakke (ikke meningen…), shampoo og godteri. That was pretty much it. Etter at vi var ferdig på Nordby dro vi til Lina hvor det var bursdagsfeiring for Lina som akkurat har fyllt atten år. Koselig, men på grunn av umenneskelige busstider måtte vi dra så tidlig som 21:50. Not cool! Men da fikk jeg lagt meg sånn halvveis tidlig, så i dag er jeg ganske opplagt. Ligger i senga og øver til en gymprøve vi har i morgen, men det går egentlig helt greit. 50 % er ting man vet av seg selv, og de resterende 50 %’ene skal jeg øve på nå. Etterpå blir det en times jobb, og deretter en knallhard styrkeøkt. Har ordnet slik at jeg muligens kan få trene hos naboen som har et eget styrkerom med en del vekter, så da blir det kanskje til at jeg kan gjøre det 2-3 ganger i uken. Starter med 2, så får jeg heller øke etterhvert. Nå begynner kondisjonen å komme på plass, og det er så sykt deilig!

Tenkte jeg skulle begynne med noen innlegg hvor jeg rett og slett poster akkurat det jeg har på tankene mine. Jeg er egentlig veldig lite personlig når det kommer til bloggen, og jeg har planer om å fortsette å være det, men det betyr ikke at jeg ikke kan skrive om ting som opptar meg, eller som jeg har lyst til å si til andre. Og i dag vil jeg ta opp en ting jeg tror de aller fleste tenker på flere titalls ganger daglig, nemlig penger. Det går ikke én eneste dag uten at jeg ikke tenker på det, og jeg tror nok at de aller fleste gjør det. For nå har det nemlig blitt slik at hvis det virkelig er én ting vi tenker på, så er det penger. Alt er avhengig av penger, og penger styrer alt. Egentlig er jo det veldig dumt, men sånn er det.

Jeg kjøper mye, men så jobber jeg også for det. Men i det siste har det kanskje blitt litt for mye av det gode. Nå snakker jeg ikke om at jeg kjøper for mye, for jeg har handlet minimalt, og faktisk klart å spare mange tusen på sparekonto, men når det kommer til jobbing har det blitt litt for mye. Nå er det faktisk sånn at det å tjene penger kommer foran nesten alt. Hvis jeg vil ha en helg fri, men er satt opp på vakt eller har mulighet til å jobbe, sier jeg selvfølgelig ja. Og det er jo greit- er det en ting jeg er stolt av, så er det arbeidsviljen min. Men er det bare en bra ting? Nå er det sånn at uansett hvor vi snur oss, og uansett hva vi skal så koster alt penger. Om du skal på kino med venner eller reise på en dagstur til Sverige så er du nødt til og ha penger. Om du bare vil gå en liten tur på kafé så må du ha penger. Folk har blitt så opptatt av penger at det er det som styrer verden.

Tanker og meninger kan selges kun for å tjene litt enkle penger, og det er synd. Tenk om alle, og da mener jeg også meg selv, ikke hadde hatt et så forvrengt syn på penger. Tenk om det ikke var penger som kontrollerte alt du gjorde! Jeg har så mange planer, drømmer og ønsker som jeg har lyst til å realisere, men så er det selvfølgelig pengene som setter en stopper for det. Jeg vil ut å reise, ut å oppleve verden, men jeg har ikke råd til å punge ut for flyreiser over hele verden. Hadde jeg hatt pengene hadde jeg kanskje dratt i dag, men slik er det ikke. Og selv om jeg faktisk har lyst på mer penger, så skulle jeg ønske at det ikke var sånn. Jeg skulle ønske at jeg klarte å sette pris på ting sånn som de var nå. At jeg ikke ønsket meg en ny Mac, bare fordi at de nyeste modellene har finere skjerm, bedre minne o.l. Jeg skulle ønske at jeg var flinkere til å sette pris på ting, akkurat slik som de er nå. Ikke slik som de vil bli så lenge jeg bare får litt mere penger. For i bunn og grunn så er ikke penger alt, og det er slik ting er nå som du virkelig er nødt til å sette pris på. Hvis du sitter og konstant tenker at om bare jeg hadde hatt litt mere penger så kunne jeg kjøpt en ny data eller liknende tanker, så rekker du aldri å sette pris på ting som de er nå. Og det er kanskje nettopp det som er mest trist. Jeg er nødt til å slutte å planlegge ting etter penger, og heller ta tak i ting som er akkurat nå. Kanskje det er det som vil gjøre at jeg blir mer fornøyd med livet. At jeg ikke strever etter bedre ting, blant annet mer penger. Jeg tror jeg skal sette opp ett nytt nyttårsforsett, og det er og bli flinkere til å ikke tenke så mye på penger. For til syvende og sist så er det ikke det som er viktig. Det er kanskje det som er minst viktig.

Bildet er lenket.